Eit smakfullt (manet)måltid?

«Mamma, kva er det til middag i dag?» roper poden på fem år i det han stormar inn med fotballskoa på. «Manetgryte,» seier du, «men sjå korleis du skitnar til kjøkkengolvet…» «Æsj! Vi hadde jo manetsalat i går! Eg vil ha pølse! Pølse pølse pølse!» Storesøster ser også opp frå iPaden med eit molefonkent uttrykk. «Tysdags-tilbod på glasmanet,» mumlar du og finn fram moppen frå hjørneskapet.

Dette kan verke som science fiction, men ifølgje ny forsking kan vi snart måtte bytte ut fiskefiletane på middagsbordet med manetar. Medieoppslag om geléaktige invasjonar og beinfiskens undergang har sjokkert sushientusiastar, medan fiskerifolk og marinbiologar diskuterer til tastaturet blir varmt: Aukar mengden manetar i hava? Og er det vi som har sendt havmiljøet tilbake til framtida?

  

Mat for mons?  (Jellyfish burger, design: D. Beck og J. Jacquet)

Sørvis?? Det er havet det!

Tareskogen er et gjemmested for fiskeyngel som skjuler seg for predatorer.
Dette er en økosystemtjeneste som næringsnettet yter godt av. (Foto: Stein Fredriksen)

Takket være havet vasser Norge i penger og velstand. Det er store verdier som håves inn fra fiskeoppdrett og fiskeri (46 milliarder kroner for 2010 i følge Statistisk sentralbyrå). Mer enn 40 år med olje- og gassproduksjon har gitt staten Norge svimlende 900 milliarder kroner. Men hva med andre verdier som havet gir oss? Hva er du villig til å betale for en kajakktur en varm sommerkveld eller opplevelsen av å kjenne mykt kjerringhår (en tangart hvis du ble usikker -  Desmarestia viridis på latin) kile deg mellom tærne i det du skal legge på svøm? Det er verdens havdag i dag (World Oceans day). Vi feirer med et innlegg om økosystemtjenester. Bildene er hentet fra vårt bildegalleri.

Økoturisme: Grøn glede eller business as usual?

Av: Kristina Øie Kvile

Mange tar turen nordover på Bali 
for ein meir fredeleg ferie i øko-stil.

Turisme er big bisniss. Det er nesten ikkje til å fatte, men turistindustrien er faktisk større enn kjemper som olje-, bil- eller matproduksjon globalt. I følgje Verdas Turistorganisasjon (UNWTO) nærmar talet internasjonalt reisande seg éin milliard, eit globalt reisefølgje som i 2010 la igjen den nette sum av rundt 919 milliardar amerikanske dollar! For mange utviklingsland utgjer dette ein svært viktig del av økonomien. 

Det store trekkplasteret i Komodo 
er denne kjempen.
Komodo-dragen kan bli opptil
3 meter lang!

I Indonesia, der eg sjølv har vore på reisefot dei siste månadane, er tettleiken av turistar høgst på Bali, noko som har gjort øya til ein av dei rikaste regionane i landet. Dei fleste som besøker Bali held seg sørpå, i området kjend for kvite sandstrender, surfebølgjer, billige restaurantar og hordar av festglade, solbrente utlendingar. Tar du derimot turen nordover kan du framleis møte ein relativt (med trykk på relativt) urørt del av Bali. Her er ein annan type turisme i vekst, med meditasjon, turgåing og ”ekte opplevingar” i fokus. Økoturisme er i vinden, og stadig fleire turistoperatørar satsar på naturopplevingar, meditasjon, øko-mat og den perfekte solnedgang, i ekte Eat Pray Love-stil.

Det er mogleg å møte kjemper under vatn også. Her prøver forfattaren å symje i takt med ei djevelrokke.