Kongekrabben: En ressurs eller en plage? Fornuft og Forvaltning

 Foto: Wikipedia

Fiskeri- og kystdepartementet har i en pressemelding (av 14. juni 2010) foreslått å redusere fangsten av kongekrabbe i områder i Finnmark hvor krabbefisket er begrenset med kvote (kvoteregulert). I dag er forvaltningen av kongekrabben delt mellom kvoteregulerte soner og områder med fritt fiske. Kvoteregulert fangst reduseres med 24 % sammenlignet med i fjor. I tillegg utvides de kvoteregulerte områdene, noe som betyr en ytterligere reduksjon av den frie fangsten. Områdene utvides for å sørge for fremtidig beskatning og tilrettelegge for næringsaktivitet og sysselsetting i nord. Dette reagerer Direktoratet for naturforvaltning (DN), WWF, Bellona og Vardø kommune negativt på.

Er dette en fornuftig forvaltning av denne fremmede arten?

Opprettholdelse av bestanden i kvoteregulerte områder kan føre til negative økologiske konsekvenser som:

• Spredning av kongekrabben til nye områder
  
• Fortregning av hjemmehørende arter
  
• Spredning av fremmede ”følgearter” som parasitter og bakterier
  
• Endring i bunnfaunaen/floraen og fiskefaunaen: Kongekrabben er nærmest altetende og spiser det som er tilgjengelig på havbunnen. Man frykter det også inkluderer egg til fisk som rognkjeks, lodde og steinbit som legger rognen sin på havbunnen.

DN, WWF og Bellona mener at krabbepopulasjonen bør holdes på et minimumsnivå inntil vi er sikre på hvilke konsekvenser en økning vil ha for resten av økosystemet. De viser til Norges internasjonale forpliktelser i forhold til å bevare naturmangfoldet, blant annet gjennom konvensjonen om biologisk mangfold.

Det ser ut til at kongekrabbens spredning sørover har bremset opp, og det er funnet lite forekomster av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området. Dette kan bety at fritt fiske av kongekrabbe begrenser spredningen eller det kan bety at den ikke har rukket å etablere et sprednings-/vandringsmønster i sitt nye habitat. Les gjerne mer om dette på www.miljøstatus.no.

Forvaltning av kongekrabben har inntil 2007 vært et politisk samarbeid mellom Russland og Norge. Samarbeidskomiteen beregnet kvotefangsten (20 % av fangstbar bestand) ut fra dynamikken i krabbepopulasjonen i Alaska, som har vært lav siden 80 tallet. I dag forvalter Norge sin populasjon på egenhånd, men kommuniserer likevel med Russland om beskatningen. Russland ser på kongekrabben som ressurs som skal forvaltes bærekraftig og beregner fangstkvoten ut fra erfaring fra den reduserte bestanden i Alaska. (Les mer her).

Estimering av en arts populasjonsdynamikk ut fra erfaringer på en lokalitet hvor den hører hjemme (og dessuten er liten), kan være et fatalt feiltrinn. På en ny lokalitet kan en introdusert art ha få eller ingen fiender og møte lite konkurranse fra hjemmehørende arter. Bestanden vil dermed i stor grad mangle naturlige reguleringsmekansimer den utsettes for i sitt opprinnelige miljø. Dette er ofte grunnen til at fremmede arter opplever stor suksess i nye utbredelsesområder. Det er også vanlig at introduserte arter med tiden (som konsekvens av f.eks nye introduksjoner eller skifter i fødestrategi) opplever konkurrenter og predatorer på sin nye lokalitet. Dette betyr at en fremmed art på sikt vil kunne reguleres naturlig som en integrert del i økosystemet.

Spørsmålet blir vel egentlig om man skal legge mest vekt på forvaltning av kongekrabben som en ressurs som skal beskyttes, eller som et skadedyr vi bør kontrollere...

marinbiologene.no mener at det er viktig å fortsette å holde bestanden så lav som mulig til konsekvensene av introduksjonen er fullstendig utredet. Vi foreslår at konsekvensutredningen og forvaltningsrettet forskning på kongekrabbe i størst mulig grad foretas av andre enn Havforskningsinstituttet. Vi er usikre på om institusjonen som har sittet i samarbeidskomiteen med Russland tidligere kan regnes som habil og upartisk i sine beslutninger om tidligere og om videre forvaltning av kongekrabben. 

Fakta om kongekrabbe:

• Også kalt russerkrabbe og kamchatkakrabbe
• Hører opprinnelig hjemme i det nordlige Stillehavet, i områdene fra Alaska til Korea og Beringstredet.
• Introdusert til Murmanskfjorden av russiske forskere på 60 tallet har deretter spredd seg både mot øst og vest.
• 3340 voksne individer, 10 000 krabbeyngler og 1.6 millioner larver ble satt ut i Barentshavet uten at Norge ble informert.
• Første individ ble oppdaget i Varangerfjorden i 1977.
• Bestanden i Norge talte omtrent 3.3 millioner i 2001 og 4.4 millioner 5 år senere.
• Oppholder seg på relativt grunt vann om våren, hvor den lever hovedsakelig av muslinger, død fisk og kråkeboller. Om høsten trekker den ut på dypere bløtbunnsområder og lever hovdesakelig av børstemark og muslinger.
• Varangerfjorden har høyest tetthet med kongekrabber i Norge.
• I områder med høy tetthet av kongekrabber har Havforskingsinstituttet registrert at generelt antall arter og størrelsen på enkeltarter er betydelig redusert.