Forside

8. nov. 2010

Fornuft og forvaltning II: Gammeldags strategi

Etter å ha lest Siljes rapport fra ICES-konferansen og et nylig publisert arbeide i Evolutionary Ecology, rettet vi 25. oktober nok en gang  fokus mot norsk fiskeriforvaltning. Vi mener dagens forvaltning strider mot kyst- og fiskeridepartementets uttalte intensjon (se 25. oktober). I dag er det ulovlig å målrettet fange fisk (eller hummer) som er under en gitt størrelse - et minstemål. Men, det finnes ingen bestemmelser som beskytter de mest produktive delene av bestandene, nemlig de store gytemodne individene.

I forrige uke tok vi kontakt med forfatterne av den omtalte artikkelen, Esben Moland Olsen og Even Moland (forskere ved HI Flødevigen). Det var ikke vanskelig å få dem til å kommentere problemstillingen:
"...det er på høy tid å trekke denne kunnskapen inn i forvaltningssystemene."

Even Moland

”Maksimumsmål er ikke uvanlig i andre nasjoners fiskeriforvaltning. Da er det vanlig å operere med både et minstemål og et maksimumsmål, en såkalt slot- limit”, sier Even Moland.

Formålet med et maksimumsmål er å ta vare på store individer som (1) er super-gytere (dvs. produserer mange  og større egg som gir mange og større avkom sammenlignet med små førstegangs- eller andregangsgytere), og (2) er potensielle bærere av genetisk informasjon som koder for å bli stor, gammel og nå kjønnsmodning ved større kroppsstørrelse.

”Disse tankene har nok vært sett på som svært fremmede her til lands og kunnskapen om øko-evolusjonære effekter av høsting har vært sett på som kontroversiell i noen fagmiljøer. Per i dag er det publisert såpass mange gode studier innenfor dette feltet at det er på høy tid å trekke denne kunnskapen inn i forvaltningssystemene” tilføyer Even Moland.
Moland og Olsen har blant annet studert effekter av hummermødres størrelse på avkommets kvalitet og størrelse (Moland et al 2010). Dette arbeidet viste at større hummerhunner legger større egg, som gir mer robuste larver enn små hunner. Basert på blant annet denne studien ble det foreslått å innføre maksimumsmål i hummerfiske da forvaltningsreglene ble revidert i 2008. Forslaget ble ikke tatt til følge av Fiskeridirektoratet.

Esben Moland Olsen
Innenfor økosystembasert forvaltning er en av flere viktige tommelfingerregler å bevare en bred alders- og størrelsessammensetning i bestandene (Francis et al 2007). Flere verktøy kan tas i bruk for å oppnå nettopp dette. Blant de viktigste er innføring av maksimumsmål (slot-limits) og opprettelse av marine bevaringsområder, der arter og prosesser forblir upåvirket av høsting.

Even Moland jobber i et prosjekt med tittel: "Understanding fitness effetcs of harvesting and protection of coastal marine resources (PROMAR)", støttet av Forskningsrådet og ledet av Esben Moland Olsen (HI).

Referanser i dette innlegget:

Moland, E., Olsen, E.M. and Stenseth, N.C. (2010) Maternal influences on offspring size variation and viability in wild European lobster (Homarus gammarus). Marine Ecology Progress Series 400: 165-173

Francis, R. C., M. A. Hixon, M. E. Clarke, S. A. Murawski, and S. Ralston. 2007. Fisheries management - Ten commandments for ecosystem-based fisheries scientists. Fisheries 32:217-233.

4 kommentarer:

  1. Det er merkelig at slike forvaltningsmodeller får så mye motstand i marinbiologimiljøer, ettersom det er innført med så stor suksess i hjorteviltforvaltninga. Etter at "retta avskytning" ble innført for noen tiår siden har bestandene av hjortevilt blitt tidoblet. Noe av oppgangen skyldes selvfølgelig også endringer i skogbruket.

    Det er enkel logikk. Man skal ikke spise opp såkornet!

    SvarSlett
  2. Ja, ikke sant? Jeg vet ikke om det er biologene det står på, men man blir rett og slett litt mistenksom av det. Lurer på om ikke norsk marinforvaltning og forskermiljøet rundt hadde hatt godt av en Eva Joly-skikkelse... (Jeg trenger vel ikke være mer direkte enn det.)

    SvarSlett
  3. Hehe, kan du bli mer direkte enn det? ...

    SvarSlett