"Hekta på syre"

Snart er februar over og dermed også denne månedens tema som har vært havforsuring. Vi slutter av med organismer som er "hekta på syre": de acidofile.

For å forstå effektene av havforsuring og forhøyet andel oppløst CO2 i bentiske systemer har man foreslått å benytte økosystemer rundt hydrothermale piper som naturlige labratorier. Les mer her. Dette gjelder hovedsakelig for grunne områder, noe som er mer praktisk enn å bruke lignende økosystemer som finnes langt, langt ned i dypet.

I 1977 reiste ubåten "Alvin" med forskeren Jack B. Corliss og hans mannskap ned i et stummende mørke med mål mot Galapagos ryggen øst i Stillehavet. På dyp ned på flere tusen meter oppdaget Corliss undersjøiske piper (eng.:hydrothermal vents) på havbunnen, som han på forhånd hadde forutsett, men i tillegg til hans og verdens overraskelse; et yrende bentisk liv av arter vi til da ikke visste eksisterte. Organismene her, blant annet gigantiske børstemark og krabber, har tilpasset seg et liv i ekstreme omgivelser, stummende mørke, glovarmt vann (opptil 400 grader), høyt trykk og lite oksygen . Inni og rundt pipene finnes encellede organismer som eukaryoter, bakterier og archaea bakterier tilpasset lave pH-verdier. Eksakte pH verdier i vannet som fosser ut og i omgivelsene rundt varierer, men er generelt lavere enn 4.5 (Reysenbach et al. 2006) . Disse mikroorganismene er første leddet i næringskjeden her, en næringskjede som ikke drives av sollys (fotosyntese), men av kjemosyntese (omdannelse av hydrogensulfid til organisk materiale).

Corliss fremla en hypotesen om at organismers opprinnelse startet i hydrothermale piper. Hvis havforsuringen ikke bremses opp, kan det være nettop de aciodofile mikroorganismene som også blir igjen tilslutt.

Artikler:
Reysenbach et al. 2006. A ubiquitous thermoacidophilic archaeon from deep-sea hydrothermal vents. Nature (2006) 442, s. 444-447.