Om å være marinbiolog, litt om hvordan og mest om hvorfor!

Frithjof (nederst) og jeg undersøker sukkertareskog, Foto: NIVA

Den siste tiden har vi fått et par henvendelser fra unge mennesker som vurderer å bli marinbiologer. Jeg blir så glad når vi får sånne meldinger i innboksen! På oppfordring fra Iris (18 år) skal jeg derfor forsøke å besvare noen av spørsmålene vi har fått.

Lurer du på hva en marinbiolog er, hva vi egentlig driver med eller hvorfor denne marinbiologen blir litt ekstra varm i trøya når hun snakker om havet?
- Les en liten historie og noen betraktninger ;-)

Vinteris, varmedress og blikk for havet.

Feltarbeid om vinteren
Foto: NIVA

Det er en kald februardag. Fingrene mine er stive som istapper idet jeg forsøker å brette ut en tommestokk og måle lengden på en sukkertare. Jeg har fulgt akkurat denne sukkertaren og 119 andre i dette området i flere måneder. Jeg banner, blåser varme i fingrene mine og lurer på hvordan jeg endte her... Jeg har lurt på dette flere ganger. Hvorfor gidder jeg stå her og fryse fingrene mine stive og blå, bli våt på tærne og sulten? Det er rart hvordan et slikt øyeblikk nesten alltid avløses av en motsetning.

Jeg retter ryggen og blir møtt av en ubeskrivelig vakker solnedgang. Jeg er rød på nesa og blank i øynene av kulda, men inni varmedressen er det godt og lunt. Jeg stikker hendene inn i vottene jeg har hatt på innerlomma og kjenner den deilige varmen myke opp de stive fingrene. Jeg kjenner hjertet mitt slå litt ekstra når jeg står der og ser utover den snødekte skjærgården og en oransj, rosa, lilla og blå himmel som speiles i havet der ute. Jeg henter frem matpakka fra sekken. Det er i disse øyeblikkene jeg innser at jeg har den beste jobben i hele verden. Og på sommeren er det kanskje enda flere av dem :-)

Hva gjør en marinbiolog?

Grisete, men gøy
Foto: NIVA

Det går an å være marinbiolog på flere måter. Noen marinbiologer er nesten bare ute i naturen og samler informasjon i form av målinger, observasjoner eller prøver. Målinger kan være f.eks være lengden på en torsk, observasjoner kan f.eks. være antall selunger i et kull og prøver kan være blodprøve fra en spekkhogger.

Andre biologer sitter mesteparten av tiden i en lab eller bak en PC og analyserer nettopp denne typen informasjon. Når informasjonen er blitt til kunnskap må en tredje type biolog, formidlere og rådgivere, sammenstiller og bringe kunnskapen videre slik at den kan brukes.

Båtliv om sommeren
Foto: NIVA

Men, så er det ikke sånn at man MÅ velge å være en av typene. Det jeg setter mest pris på med jobben min er at jeg har mulighet til å kombinere alle disse rollene og bruke flere sider av meg selv. Jeg liker å være ute i naturen, dykke og drive feltarbeid, jeg liker å finne svar på spørsmål og gruble på ting og jeg liker å skrive og fortelle om det jeg har funnet ut, særlig når kunnskapen jeg har skaffet meg kan brukes til noe nyttig!

Hvorfor er marinbiologer nyttige?

Prøvesamling
Foto: NIVA

Kunnskap marinbiologer har skaffet brukes i mange sammenhenger. Det er for eksempel svært nyttig å vite noe om organismer som lever i et havområde uansett om man skal argumentere for eller imot åpning av et nytt felt for oljeboring. Når myndighetene skal bestemme hvor mye fisk fiskerne har lov til å hale i land, er det viktig å vite litt om hvor mye fisk som faktisk finnes der ute. Uten slik kunnskap risikerer vi å ødelegge eller tømme våre egne ressurser. Biologisk kunnskap er derfor en forutsetning for bærekraftig forvaltning av Norges ressurser. (Les om hva bærekraftig forvaltning betyr her.) Som marinbiolog bør du derfor være kreativ, våge å tenke nytt og være tøff nok til å takle at ikke alle er enig med deg hele tiden. Det er kjempespennende og ikke minst utfordrende! :-)

Prøvesamling
Foto: NIVA

Hvordan blir man marinbiolog?

Litt om biologistudiet og kravene for å komme inn kan du for eksempel lese her
http://www.uio.no/studier/program/bio/ (Universitetet i Oslo)
Trykk f.eks. på knappen "Hvordan søke på dette studiet" for å få oversikt over inntakskrav. - Man trenger altså generell studiekompetanse og et par realfag.

Vi tror inntakskravene er de samme ved alle universiteter. Høyskoler er vi litt usikre på. Det er også verdt å merke seg at studietilbudene kan variere litt. Vi vil derfor råde deg som vil bli marinbiolog til å lese litt om hvert av utdanningsstedene og studieprogrammene  før du søker. Tenk litt over hva du har mest lyst til å jobbe med.

Hva med lønn og sånt da?

Tja, det er vel som med de fleste andre yrker - det kommer litt an på... Stort sett er lønna grei. Som nyutdannet tjener ca like mye som en lærer (dvs fra 350 000 - 550 000 i året). Det er vel ingen som blir marinbiolog for å tjene MYE penger, men jeg tror nok det er mulig. Det finnes mange måter å bruke marinbiologisk kompetanse på som også kan være økonomisk innbringende.

Det som er sikkert er at uten interesse for faget blir det veldig tungt. Biologistudiene er krevende, og du bør være motivert før du begynner. Men, for oss som synes det er spennende å finne ut hvordan organismer fungerer sammen, hvordan de påvirkes av hverandre og hvordan de påvirkes av miljøet de lever i er det definitivt verdt slitet. Særlig når du får stå i bauen av en båt på vei inn i solnedgangen, varme fingrene i en lun varmedress, spise matpakka som smaker ekstra godt etter en dag på sjøen og kalle det "en del av jobben" - det er nå min mening :-)