Undervannsstøy - den nye forurensningen

Lydbølger kan være støy.
Har bølgene kort avstand mellom bølgetoppene (høy frekvens), hører vi en lysere tone.
Lyden blir høyere hvor større bølgen (amplituden) er.

Vann er et ypperlig medium for transport av lyd. Lyd fra propeller, bygging av undervannskonstruksjoner, seismikk, ekkolodd og sprengning bidrar til støy under havoverflaten. Dette kan føre til hørselsskader, kamuflering av lydsignaler mellom dyr, endret adferd og stress hos særlig fisk og marine pattedyr. Undervannsstøy er den "nye" forurensningen.

Hva er lyd?

Ekkolodd kan brukes til å kartlegge bunnforholdene eller finne fiskestimer.

Lyd er trykkbølger som setter mediumets partikler i bevegelse. Lydbølgene beveger seg raskere i fast materiale og vann. I luft kan trykkbølgene bevege seg 340 m/s, mens i vann beveger lyden seg fire ganger så fort. Støyen kan derfor bre seg over et større areal under vann enn i luft. Vi skiller mellom lyd som menneskets øre kan oppfatte og ikke. Ultralyd er lydbølger med en høyere frekvens enn et menneskeøre kan oppfatte, mens infralyd har lavere frekvens. Ultralyd bruker vi som kjent for å se på indre organer og fostre i livmoren, men vi bruker også ultralyd på sjøen i form av ekkolodd. Ekkolodd kan brukes til å kartlegge havbunnen, oppdage fiskestimer og se vrakrester. Det er flere marine dyr som kan høre ultralyd, blant annet reker, krabber og hval. Dyrene bruker dette til å kommunisere, lokalisere bytte, oppdage predatorer og navigering.

Her kan du se hvordan høyfrekvente lydbølger får salt til å flytte seg i kompliserte mønstre.

Mange marine organimser bruker lyd

Hvaler har god hørsel og hører både infra- og ultralyd.

I forrige innlegg ga vi deg innblikk parringsritualene til hval og hvordan de bruker sang til å lokke til seg en partner. Hval bruker også lyd til kommunikasjon, lokalisering av byttedyr og navigering. Hvaler kan trolig høre både ultra- og infralyd på flere hundre kilometers avstand. Dette setter hvalene i stand til å kommunisere med hverandre over avstander som er nærmest uvirkelige for et menneske. Kan hvalene justere volumet på lyden de hører? Noen forskere fra Hawaii mener en variant av spekkhoggere kan finjustere hørselen sin. Les mer om dette her.
Støy og særlig propellslag fra skip vurderes i dag som et større problem for sjøpattedyr, enn man gjorde tidligere. Pæling på sedimentbunn kan trolig gi hørselskader på sel og nise som befinner seg i nærheten av lydkilden.



Torsk kommuniserer med lyd og oppfatter lydbølger mellom 0,1-450 Hertz.

Men det er ikke bare de marine pattedyrene som kan høre, fisk kan også oppfatte lydbølger selv om de ikke har en øreåpning. Fiskene har et sidelinjeorgan som oppfatter vibrasjoner og endringer i vanntrykk. Sidelinjeorganet er tett forbundet med det indre øret hos fisk. I tillegg vil svømmeblæren hos noen fiskearter reagere på lydtrykk og sende signaler til fiskens øre. Fiskens indre øre består av øresteiner, såkalte otolitter, som ligger i væskefylte blærer. På innsiden av disse blærene er det sansehår som registrerer bevegelser og lydbølger. Fisk bruker også lyd til å kommunisere og unngå predatorer. Plutselige vannbevegelser og lydbølger virker skremmende på fisk, trolig fordi slike vannbevelgelser dannes ved angrep fra en predator.

Konflikt om seismikk

Seismikk er kraftige lavfrekvente lydbølger som vi sender ned til havbunnen for å skaffe oss informasjon om geologien (les: mulige oljeforekomster) i grunnen. Disse lydbølgene kan fisk som torsk oppfatte og mange forskere mener at torsken vil skremmes vekk og bli stresset av seismisk skyting. Andre mener seismikk ikke har noen direkte effekt på fisken. Her står to store norske interesser i konflikt med hverandre, nemlig fiskerinæringa og oljenæringa. Mer om denne konflikten kan du lese om her.

Seismiske lydsignaler ligger også delvis innenfor det frekvensområdet mange hvalarter kommuniserer i, og kan forstyrre kommunikasjon mellom individer. Dette kan medføre endret adferd hos pattedyrene. Kunnskap om hørsel under vann hos sjøpattedyr er begrenset, særlig kunnskap om hva som er kritiske lydnivåer når det gjelder hørselsskader.

 

Kan støy gi stressa hval?

Støy kan endre samholdet i flokken og maskere lydsignalene mellom hvalene

Et forskningsprosjekt gjennomført mellom 2001 og 2005 antyder at undervannsstøy påvirker hval negativt. Etter terrorangrepet i USA 11.september 2001 ble skipstrafikken inn til østkysten av USA redusert av sikkerhetsmessige grunner. For hvalene som oppholdt i Fundybukta i Canada senket dermed også stillheten seg. Forskere undersøkte hvalbæsj for stresshormoner og fant ut at nivåene av stresshormonene sank når støynivået sank. Forskerne mener at høyt stressnivå kan negativt påvirke hvalenes immunforsvar og reproduksjonsevne.
Andre responser til støy kan være endringer i i hvalens "snakkevolum", pusterate, svømmehastighet, dykkeadferd og spisevaner. Det er også observert endringer i migrasjonsruter og unnvikelse fra habitater. For hvalene vil konsekvensene kunne være et høyere energibehov og mindre samhold i flokken. Det er også mulig at støy øker risikoen for stranding.
 
Nettsiden http://dontbeabuckethead.org beskriver og viser hvordan støy kan påvirke marine dyr.

Tiltak

Vår bruk av havet vil øke i årene fremover og dermed må vi regne med at støynivået øker også. Det er behov for mer forskning og kunnskap om marint støy og hvilke effekter dette har på marint liv. Tiltak kan være at skipstrafikken unngår viktige habitater og gyteområder og at vi redusere støyen under visse tider på året (under parringstiden for eksempel). Teknologiske fremskritt kan gi oss stillegående skip. Et fint tiltak er å sette seil på skipene, da sparer vi i tillegg bensin mens vi reduserer støyen. "Vinn-vind" tiltak kaller vi sånt no;)