Forside

15. feb. 2013

Blekkspruten - ingen over - ingen ved siden!





Verdens kuleste bløtdyr er blekkspruten. De er mystiske, intelligente og mestere i kamuflasje. De finnes i alle hav og ved alle dyp. Noen er små som en fingernegl og de aller største, kjempeblekkspruten, kan bli over 13 meter lang. Blekkspruten har vært i havet i over 500 millioner år! Den har dermed hatt godt med tid til å utvikle fantastiske evner innen kamuflasje og kommunikasjon. Lær mer om den fantastiske blekkspruten!
I akvariet i Seattle bor blekkspruten Rain av arten Giant Pacific Octopus (Enteroctopus dofleini).

En mester i forvandling og flukt

Kan du se blekkspruten?
Blekkspruten kan skifte farge fortere enn en kameleon og gjør dette av to grunner: kamuflasje og kommunikasjon. Kamuflasjen gir  to fordeler, du kan gå i ett med omgivelsene og snike deg inn på byttet ditt, eller du kan gjemme deg for predatorer. Ser du blekkspruten på bildet over? Sjekk ut videosnutten på youtube for å se hvordan blekkspruten går gjennom en fantastisk forvandling, både ved å endre tekstur og farge på kroppen.
Sepiablekkspruter (cuttlefish - se video) er kanskje den aller dyktigste i kamuflasje (og ironisk nok fargeblind). Til og med i stummende mørke kan disse blekksprutene imitere den eksakte fargen på sine omgivelser. Hvordan sepiablekkspruten får til dette har lenge vært et mysterium. I dag har forskere funnet ut at blekkspruten har flere lag med milllioner av farge- og lysproduserende celler under hudlaget. Når disse cellene jobber sammen, får blekkspruten et bredt utvalg av ulike farge- og lyskombinasjoner å benytte seg av. Noen av disse pigmentcellene er direkte koblet til blekksprutens nervesystem og hjerne. Slik kan blekkspruten kontrollere enkeltceller og endre farge og form på to celler som ligger rett ved siden av hverandre.

Nylig fant man ut at sepiablekkspruter kan se polarisert lys, et lys som er usynlig for mennesket. Vi tror de sender lyssignaler til hverandre for å kommunisere om at de er klare for å parre seg.
 
Slik beskriver doktor Mark Norman sepiablekksprutens utrolige evner til Australian Geographic:
"They're effectively wearing three-dimensional televisions on their bodies. If we could live in the shoes of those animals, it would be like putting on a jacket you could change the shape and colour of and send secret signals to the other secret agent animals that are out there in the same environment with their secret camouflage and sneaky ways to catch a feed."

Hvis blekkspruten likevel blir oppdaget av en predator, er en annen løsning å villede predatoren med en sky av blekk. Merk deg at blekksprutarter som lever i dypet (hvor det er mørkt) ikke har blekk, av opplagte grunner.
 

Problemløseren  

Blekksprut som åpner et syltetøyglass. Foto: Wikipedia.
Blekkspruter er svært intelligente. De har en relativt stor hjerne og godt utviklet sanseorganer. De kan bruke verktøy og lære gjennom å prøve og feile. Se foreksempel denne videosnutten med en blekksprut som åpner et syltetøyglass. Blekkspruter er også meget gode til å komme seg gjennom de minste sprekker og hull. Se hvordan denne blekkspruten på 232 gram klarer å  presse seg ut gjennom et hull på 2,5 cm i diameter.
 

Baklengssvømmende rovdyr

 
Alle blekkspruter er rovdyr. Munnåpningen, som finnes i midten hvor armene møtes, består av to kraftige hornkjever som ligner et omvendt papegøyenebb. Bittet kan være kraftig og du bør derfor ikke stikke en finger ned i et blekksprutakvarie.
Blekkspruter er dyktige (baklengs)svømmere og kan benytte seg av et såkalt "jetprinsipp" når den trenger å stikke av. Vannet suges inn i kappenhulen og sprutes ut gjennom en muskeltrakt og blekkspruten skyter dermed fart baklengs.
 
 

Kjemper og kolosser i havdypet

 

En kjempeblekksprut med sitt kjempeøye fanget utenfor Hawaii i 1981.
Det finnes to store blekksprutarter, kjempeblekksprut og kolossblekksprut - som begge er tiarmede blekkspruter. De har enorme øyne opp mot 30 cm i diameter og forskere diskuterer hvorfor. Nede på tusen meters dyp gir vel ikke gigaøyne synsmessige fordeler? Men det har vist seg at blekksprutene er ekstremt langsynte og kan se selv et lite lysglimt på over 120 meters avstand. Noen forskere tror dette er en tilpasning for å raskere kunne oppdage predatorer som spermhval. Les artikkel i Current Biology fra 2012.



Kampen mellom kjempeblekksprut og spermhval er virkelig en kamp mellom kjemper. Se to animasjoner om hvordan denne kampen utarter seg på flere hundre meters dyp her og her. Spermhvalen kjemper mot klokken, den må opp til overflaten og få luft innen en time, ellers vil den drukne.  


Slekter på blåskjell og snegler

Nautilus (perlebåt på norsk) er en type blekksprut som også tilhørte forhistorisk tid.
Den mangler evnen til å skifte farge etter omgivelsene.
Foto: Wikipedia.

Utrolig nok er blekksprutens nærmeste slektninger dyr som muslinger, blåskjell og snegler. Dette sier litt om den utrolige evolusjonen blekksprutenes forfedre har vært igjennom. Blekksprutene har opprinnelig hatt et skall som dekket hele kroppen på samme måten som hos sneglene. Men blant de nålevende artene, har bare dyphavslekten Nautilus bevart skallet fullstendig.
Nautilus kalles "levende fossiler" fordi de ikke har evolvert noe særlig siden slutten av kambrium, altså sett lik ut i omtrent 500 millioner år. Til gjengjeld slekter den på noen svært så evolverte fettere og kusiner.
 
 
Har du lyst til å lese mer om blekksprut? Da kan du besøke nettstedet til blekksprutprofessor Dr. James Wood: www.thecephalopodpage.org.  Fra 14.-24.februar er det "Octopus Week" på akvariet i Seattle - les mer her: http://www.seattleaquarium.org/.
 
 

Epilog

Kraken- monsteret fra dypet

Fil:Colossal octopus by Pierre Denys de Montfort.jpg
Pass deg for kraken! Maleri av Pierre Denys de Montfort.
Kraken er en mytologisk monsterskikkelse som i følge folketroen sies å skulle ha levd utenfor kysten av Norge og Island. Sjømenn og fiskere skal ha sett gigantiske blekkspruter senke skip og ta med seg sjømenn ned i dypet. Den franske bløtdyreksperten Montfort fikk nyss om at en åtte meter lang tentakkel var funnet i munnen på en spermhval og konkluderte på slutten av 1700 tallet at kjempeblekkspruter eksisterte. Han dro det litt langt da han påsto at ti britiske krigsskip som hadde forsvunnet på mystisk vis en natt, måtte ha blitt angrepet og senket av gigantiske blekkspruter. Dette ble motbevist og Pierre Dénys de Montforts karriere var brått over. Han døde fattig i Paris rundt år 1820. Eksistensen til kjempeblekkspruter ble senere bevist i 1857. Senke skip kan de nok ikke, men kanskje en liten jolle?


2 kommentarer: