Forside

4. sep. 2013

Søvnig gigantfisk, skjult predator

Foto: Nick Caloyianis
Håkjerringa (Somniosus microcephalus) er en stor hai som beveger seg utrolig langsomt (vanligvis 1,2 km/t og med en toppfart på 2,7 km/t ifølge en studie fra 2012). Med en litt slapp krepselignende passasjer karakteristisk hengende fast i øyeeplene glider den tilsynelatende søvning (derav navnet Somniousus) og uinteressert gjennom kalde, mørke vannmasser mellom massive isflak. Og den ser unektelig litt kjedelig ut sammenlignet med sine strømlinjeformede haislektninger, - men skinnet bedrar: Håkjerringas diett vitner om en råtass av en predator med jaktevner som lenge har vært ukjente. Håkjerringa gnafser nemlig i seg store mengder sel! Hvordan er det mulig for denne treigingen å fange de langt mer fartsfylte selene?


Ekstra fett i Kongsfjorden

Tidligere i år publiserte en gjeng kanadiske og norske forskere en studie fra Kongsfjorden på Svalbard. Artikkelen (publisert i tidsskriftet Marine Biology) viser at håkjerringa sannsynligvis spiller en unik og betydelig rolle som toppredator i marine næringsnett i arktis (se her). Flere studier som har tatt for seg både mageinnhold, sammensetting av fettsyrer, og analyser av stabile karbon- og nitrogenisotoper viser at håkjerringas diett består av både fisk og marine pattedyr, men i studiet fra Kongsfjorden på Svalbard var innslaget av sel (i hovedsak ringsel, klappmyss og storkobbe) spesielt stort.

Ringsel. Foto: Lee Cooper (Wikimedia Commons)

Fordi håkjerringmagene ikke inneholdt nekrofage (åtseletende) krepsdyr, som man ville funnet dersom haien hadde spist åtsel, mente forskerne at byttedyrene hadde vært levende da de ble fanget. Spiralformede sårskader funnet på sel støtter også denne hypotesen. I Ut i Naturens episode En dyp hemmelighet (NRK) kan vi være med Kit Kovacs og resten av teamet på en fascinerende jakt etter håkjerringas hemmelighet: Skulle denne rare, litt klumpete og tilsynelatende søvnige skapningen vise seg å ha hurtige haikrefter i kroppen som aldri før var blitt dokumentert? Forskerne festet instrumenter som kunne måle temperatur, dyp, hastighet og akselerasjon på haien, rett bak den første ryggfinnen (metoden er beskrevet her). Etter å ha fulgt bevegelsene til seks individer fastslo forskerne at håkjerringa ikke satte opp farten nevneverdig, og ihvertfall ikke nok til å fange en svømmende sel. Den måtte altså benytte seg av en helt annen jaktstrategi.

Snikpredator

Som mange andre dyr, har selarter flere typer søvn (se f.eks et søk i google scholar). Noen tar seg til og med en liten lur mens de flyter i vannet eller ligger på havbunnen, og forskerne tror nå at håkjerringa utnytter disse øyeblunkene. Den "søvnige" microcephalus er godt kamuflert med sitt gråspettede utseende, og kan derfor umerket snike seg nær sitt sovende bytte. Så langt jeg vet er imidlertid ikke håkjerringangrep på sovende sel faktisk dokumentert, så her gjenstår det nok mange spennende undersøkelser. (I Norge er Universitetet i Tromsø og Norsk Polarinstitutt oftest involvert i slike prosjekter.)

Fakta og trivia 

  • Håkjerring er en av verden største haiarter og kan bli opptil sju meter lang og veie over ett tonn. Arten er den nordligste haisorten i arktiske farvann og kalles også grønlandshai.
  • Som mange andre større haiarter er også håkjerringa utstyrt med sylskarpe tenner. Til sammen 100 tenner gjør fisken i stand til å kutte og rive opp de fleste byttedyr. Skinnet er en centimeter tykt og tett besatt av skarpe hudtenner som er rettet bakover.
  • De største eksemplarene av fisken finnes i nordøstlige farvann fra Færøyene og Shetland til kysten av Grønland.
  • Håkjerringa har dårlig syn og må derfor bruke luktesansen for å komme frem til byttet sitt. Synshemmingen skyldes til dels en parasittisk copepode (Ommatokoita elongata) og håkjerringa har ofte en dinglende i hvert øye.
  • Ved analyser av miljøgiftprøvene har man funnet høyere opphopningen av giftstoffer hos håkjerring enn hos isbjørn. Isbjørn har alarmerende høy konsentrasjon av PCB, bromerte flammehemmere og andre miljøgifter, så dette funnet er urovekkende. (Les mer her: Mer miljøgifter i håkjerring enn i isbjørn)
Håkjerring. Photo credit: EOL Learning and Education Group via photopin cc 

Kilder

Fiskeri.no
Norsk Polarinstitutt
Watanabe et al. 2012
McMeans et al. 2013

14 kommentarer:

  1. Anbefaler en titt på første episode av programserien Skaperverket. Der får dere se håkjerring med parasitt på øyet. Norges styggeste dyr kanskje? Jeg sitterer programlederen:"Hva er det med øya hans a? Det øyet ser jo helt fucka ut." http://p3.no/skaperverket/episode-1/

    SvarSlett
  2. "Nekrofage (åtseletende) krepsdyr" minner meg om netflixserien "Bones". Særlig han ene kollegaen til Temperance "Bones" Brennan som finner åtseletende småkryp på lik som har blitt myrdet og bruker disse småkrypene som spor for å finne morderen. http://en.wikipedia.org/wiki/Temperance_%22Bones%22_Brennan

    SvarSlett
  3. Hjelp. Jeg tror aldri jeg vil isbade igjen..

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvor pleier du å isbade da? Jeg visste ikke at du dreiv med denslags.

      Slett
  4. Men hvorfor heter det "Håkjerring"? Har det noe med Håøya å gjøre ;)

    SvarSlett
  5. Hei, jeg lurer på hvilke jobbmuligheter man har etter utdanningen til marinbiolog? Det kommer naturligvis an på hva man har spesialisert seg i, men hvilke arbeidsplasser kan man skaffe seg hvis man f.eks. har tatt masterprogram i marinbiologi? Er det få stillinger, og krevende å få jobb? Eller er det ganske enkelt, da det er mange ulike yrker?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!
      I dette innlegget står det litt om de tingene du lurer på: http://blog.marinbiologene.no/2012/02/om-vre-marinbiolog-litt-om-hvordan-og.html

      Som marinbiolog kan du jobbe veldig mange forskjellige steder. Du kan være lærer, forfatter, forsker (f.eks. ved et universitet eller et forskningsinstitutt som NIVA eller Havforskningsinstituttet), du kan jobbe i forvaltningen, som konsulent (innen f.eks. miljøteknologi, energi, risikovurdering, matproduksjon, matsikkerhet...) og helt sikkert veldig veldig mange andre ting. Jobbmarkedet varierer mye, og hvor lett det er å få jobb avhenger veldig av hva du har lyst til å bruke kompetansen din på...

      Mulighetene er mange, men en forutsetning er at man synes marinbiologi er spennende og gøy! :)

      Slett
  6. And it looks, undoubtedly, a bit boring compared to his situation, which for him has become a real commonplace.

    SvarSlett
  7. Recent research showed that the pollutant samples have found higher accumulation of poisons in hawks than in polar bears.

    SvarSlett
  8. After following the movements of six individuals, the researchers determined that the hawk ring did not set the pace significantly!

    SvarSlett
  9. However, as far as I know, not very serious attacks on them at inactive moments, because all the same it is a very formidable predator.

    SvarSlett
  10. I think this shark is not dangerous for people as it swims, approximately, at depth of two kilometers. But, if you meet this shark, maybe you will the most unlucky man.

    SvarSlett