På tokt i Barentshavet

Tokt er noko sjørøvarar reiser på når dei er svoltne på gull og eventyr. Men marinbiologar reiser også på tokt, og det er både arbeid og eventyr! Det er på tokt vi samlar inn prøver frå havet, som vi kan analysere og tolke resten av året, til havet kallar igjen. I september i år fekk eg vere med på eit ekte havtokt for første gang. Les reisebrevet mitt frå Barentshavet, og oppdag kva som skjuler seg på den spennande Bjørnøya! Kast loss!

Utsikt mot G.O. Sars frå Bjørnøya.

Søvnig gigantfisk, skjult predator

Foto: Nick Caloyianis

Håkjerringa (Somniosus microcephalus) er en stor hai som beveger seg utrolig langsomt (vanligvis 1,2 km/t og med en toppfart på 2,7 km/t ifølge en studie fra 2012). Med en litt slapp krepselignende passasjer karakteristisk hengende fast i øyeeplene glider den tilsynelatende søvning (derav navnet Somniousus) og uinteressert gjennom kalde, mørke vannmasser mellom massive isflak. Og den ser unektelig litt kjedelig ut sammenlignet med sine strømlinjeformede haislektninger, - men skinnet bedrar: Håkjerringas diett vitner om en råtass av en predator med jaktevner som lenge har vært ukjente. Håkjerringa gnafser nemlig i seg store mengder sel! Hvordan er det mulig for denne treigingen å fange de langt mer fartsfylte selene?

Undervannsstøy - den nye forurensningen

Lydbølger kan være støy.
Har bølgene kort avstand mellom bølgetoppene (høy frekvens), hører vi en lysere tone.
Lyden blir høyere hvor større bølgen (amplituden) er.

Vann er et ypperlig medium for transport av lyd. Lyd fra propeller, bygging av undervannskonstruksjoner, seismikk, ekkolodd og sprengning bidrar til støy under havoverflaten. Dette kan føre til hørselsskader, kamuflering av lydsignaler mellom dyr, endret adferd og stress hos særlig fisk og marine pattedyr. Undervannsstøy er den "nye" forurensningen.

Havet i bilder

Marinbiologenes Galleri

Med stort takk til Stein Fredriksen, Janne Gitmark og Lill Ann Olsen er vi stolte av å kunne presentere et eget fotogalleri :-D

Temaet er - jepp - marinbiologi, og innslagene er hentet fra både egne og fremmede farvann. Se frodig tareskog, nakensnegl med farger og mønstre som slår de sprekeste innslagene fra catwalken, klovnefisk som gir en lyst til å se Nemo enda en gang, og kamufleringstalenter verdig russisk spionasje... eller no...
Sjekk ut Marinbiologenes Galleri

God søndag og god fornøyelse!

PS. Vi tar gjerne (og med stor glede) imot flere bidrag ;-)

Havforsuring og konsekvenser - vingesneglens usikre framtid

Foto: Thorbjørn Rusnes, NM i undervannfoto 2010.

I forrige uke tok Marianne for seg mekanismene bak forsuring av verdens havområder. Kort fortalt skyldes synkende pH i havet økt utslipp av CO2 til atmosfæren som til slutt fører til økt mengde karbonsyre (kullsyre) i vannmassene. Vi fikk vite at surere hav kan få alvorlige konsekvenser for en rekke organismer. Denne uka skal vi ta en nærmere titt på hvilke organismer som rammes og hvorfor...

Fornuft og forvaltning II: Gammeldags strategi

Etter å ha lest Siljes rapport fra ICES-konferansen og et nylig publisert arbeide i Evolutionary Ecology, rettet vi 25. oktober nok en gang  fokus mot norsk fiskeriforvaltning. Vi mener dagens forvaltning strider mot kyst- og fiskeridepartementets uttalte intensjon (se 25. oktober). I dag er det ulovlig å målrettet fange fisk (eller hummer) som er under en gitt størrelse - et minstemål. Men, det finnes ingen bestemmelser som beskytter de mest produktive delene av bestandene, nemlig de store gytemodne individene.

I forrige uke tok vi kontakt med forfatterne av den omtalte artikkelen, Esben Moland Olsen og Even Moland (forskere ved HI Flødevigen). Det var ikke vanskelig å få dem til å kommentere problemstillingen:

"...det er på høy tid å trekke denne kunnskapen inn i forvaltningssystemene."

Fornuft og forvaltning: Kysttorsk vs norsk fiskeri

Foto: Havforskningsinstituttet

Nypublisert studie fra Skagerrakkysten antyder at samlet årlig dødelighet hos kysttorsk kan være så mye som 75%. Halvparten av den studerte populasjonen ble tatt av fiskere, mens en fjerdedel døde av naturlige årsaker. Fiskere ser ut til å foretrekke større fisk, som har en lav naturlig dødelighet sammenlignet med mindre fisk. Marinbiologene trekker paralleller fra forfatterens uttalelser til norsk fiskeriforvaltning.