Beware of the Invasive Aliens!

Arters utbredelse er begrenset av toleransegrenser for fysiske og kjemiske faktorer. Disse faktorene kan  f.eks være temperatur, saltholdighet, lys, næringssalter og bunnforhold. Noen arter har brede toleransegrenser og kan leve og reprodusere i svært skiftende omgivelser. Slike arter kan ha stor geografisk utbredelse, som for eksempel blåskjell (Mytilus edulis) og glassmaneter. Andre har snevre toleransegrenser. Disse artene kan være svært sjeldne eller kun eksistere i avgrensede områder, som for eksempel den rødlistede piggishavsreken (Sclerocrangon ferox) som kun lever i våre nordlige havområder. Tid er også en faktor som spiller inn. Selv om en art ikke finnes i et område, kan den kanskje leve der, men har ikke rukket å spre seg dit enda.

Havets helter: Skaperen av marinbiobloggen

Den fantastiske Guri 

Guri og jeg.
Hunden som kjeder seg nederst til venstre heter Birk.

Det er mange som tappert gjør en innsats for havet i Norge: Bellona (25 år), Natur og ungdom, WWF (50 år), Norges naturvernforbund og utallige forskere på universiteter og institutter rundt omkring i Norge. Men uten marinbiobloggen.. akk hvor fattigt vårt virituelle nett ville vært. Denne runden med havhelter handler om marinbiobloggens egen primus motor, nemlig Guri . I dette ekslusive intervjuet blir du bedre kjent med skaperen av nettstedet vårt.

Kongekrabben: En ressurs eller en plage? Fornuft og Forvaltning

 Foto: Wikipedia

Fiskeri- og kystdepartementet har i en pressemelding (av 14. juni 2010) foreslått å redusere fangsten av kongekrabbe i områder i Finnmark hvor krabbefisket er begrenset med kvote (kvoteregulert). I dag er forvaltningen av kongekrabben delt mellom kvoteregulerte soner og områder med fritt fiske. Kvoteregulert fangst reduseres med 24 % sammenlignet med i fjor. I tillegg utvides de kvoteregulerte områdene, noe som betyr en ytterligere reduksjon av den frie fangsten. Områdene utvides for å sørge for fremtidig beskatning og tilrettelegge for næringsaktivitet og sysselsetting i nord. Dette reagerer Direktoratet for naturforvaltning (DN), WWF, Bellona og Vardø kommune negativt på.

Er dette en fornuftig forvaltning av denne fremmede arten?