Forside

20. feb. 2011

"Hekta på syre"


Snart er februar over og dermed også denne månedens tema som har vært havforsuring. Vi slutter av med organismer som er "hekta på syre": de acidofile.

For å forstå effektene av havforsuring og forhøyet andel oppløst CO2 i bentiske systemer har man foreslått å benytte økosystemer rundt hydrothermale piper som naturlige labratorier. Les mer her. Dette gjelder hovedsakelig for grunne områder, noe som er mer praktisk enn å bruke lignende økosystemer som finnes langt, langt ned i dypet.

17. feb. 2011

Havforsuring og konsekvenser - vingesneglens usikre framtid

Foto: Thorbjørn Rusnes, NM i undervannfoto 2010.

I forrige uke tok Marianne for seg mekanismene bak forsuring av verdens havområder. Kort fortalt skyldes synkende pH i havet økt utslipp av CO2 til atmosfæren som til slutt fører til økt mengde karbonsyre (kullsyre) i vannmassene. Vi fikk vite at surere hav kan få alvorlige konsekvenser for en rekke organismer. Denne uka skal vi ta en nærmere titt på hvilke organismer som rammes og hvorfor...


9. feb. 2011

Tapere på dypt vann

Av: Norith Eckbo
Utdrag fra en artikkel tidligere trykket i Argument #4 2010

Før vi oppdaget konsekvensene av vår moderne verden full av pestisider, elektrisk utstyr og blybensin, ble havet betraktet som en stor, umettelig søppelfylling. Løsningen på forurensning var fortynning, og havet var stort. Så stort at man trodde at alt man dumpet i sjøen kom til å bli uskadeliggjort av havets størrelse i seg selv. En naiv tankegang med fatale konsekvenser for resten av verden. I dag finner vi kvikksølv i hver eneste fisk, syntetiske forbindelser i Arktis, og ikke minst et altfor høyt nivå av CO2 i havet.

2. feb. 2011

Havforsuring

Klimaet er i endring som følge av økte CO2 utslipp til atmosfæren. Økte utslipp av CO2 har flere effekter, blant annet forsuring av havet. Kort fortalt er havforsuring et resultat av endret karbonutveksling mellom atmosfæren og havet.

Endring av pH-verdien i alle verdens hav vil ha konsekvenser for livet der. Forsuring vil spesielt påvirke organismer som tar opp karbonat fra vannmassene og bruker dette til å lage strukturer som f.eks skall. Eksempler på slike organsimer er enkelte planktonarter, hummer, vingesnegl, skjell og ikke minst koraller. Alle disse artene vil høyst sannsynlig få redusert levedyktighet dersom utviklingen fortsetter. Forsvinning av enkeltarter som danner leveområder eller er viktige næringskilder, kan få store konsekvenser også for resten av det marine økosystemet. Havforsuring er en alvorlig bi-effekt av økt CO2 utslipp og vi i Marinbiologene ønsker å rette fokus mot denne alvorlige situasjonen gjennom hele februar. 

Vingesneglen Clione limacina. Vingesnegl danner skall av aragonitt (et kalsiumkarbonat), og dette mineralet vil gå i oppløsning i et hav som er undermettet på kalk. (Foto: Jon Rønning, Havforskningsinstituttet)