Forside

26. okt. 2011

Om dumping av fisk og andre ting som burde vært forbudt

Foto: Janne Gitmark
"2.3 millioner tonn fisk fra Nord-Atlanteren og Nordsjøen vrakes hvert år på grunn av feil størrelse og kvotesystemer. Dette utgjør 40 til 50 % av all fiskefangst i dette sjøområdet" informerer NRK i sitt program "Underveis" uten å vise til kilde. Dette er vanvittige mengder fisk. Programmet handlet egentlig om noe annet, nemlig Sunniva som utelukkende henter maten sin fra søpla til matvarebutikker. Det er hennes protest mot vårt stadig økende overforbruk. Det er utrolige mengder matvarer som kastes fordi utløpsdatoen har gått ut, men som likefullt er spiselige. (Se episoden her.) Men hva har så dette med vraking av fisk i Nordsjøen å gjøre? Les mer.

Utkastforbud i Norge
Det er to ulike problemstillinger som belyses i NRK programmet, men mentaliteten bak er den samme: grådighet og etter min mening manglende respekt for dyr og natur.
Utkast handler om å dumpe uønsket fisk tilbake på sjøen. Fisk som dumpes kan være skadet fisk, ikke- kommersielle arter (kalt bifangst), arter det er forbudt å fiske på, arter båten ikke har kvote på og fisk av liten størrelse. Undersøkelser viser at fisk som blir kastet på sjøen bare unntaksvis overlever. Utkast av fisk er derfor sløsing med ressurser. I tillegg blir ikke fisk som dumpes registrert i fangststatistikken, noe som gir forskerne et mangelfullt datagrunnlag å beregne bestandsestimater. Bestandsestimater er et viktig verktøy for å forvalte våre fiskerier bærekraftig. I Norge har vi utkastforbud, dvs at all fisk som fanges i fiskeredskapene skal registreres og bringes til land. Slik får vi oversikt over fiskedødelighet som følge av fisking og underestimering av fiskedød reduseres.

EU tillater utkast
I EU's økonomiske soner i Nordsjøen og Nord-Atlanteren har fiskeriene lov til å  kaste uønsket fisk over bord. I og med at Norge og EU forvalter fiskestammer i Nordsjøen sammen, er det ønskelig at EU innfører utkastforbud. Norges budskapet til EU er tydelig: Utkastforbud virker, det viser veksten av fiskebestandene i Barentshavet og Norskehavet. (Hos Fiskeridirektoratet kan du lese mer om dette).

Hvis du synes tallene fra NRK er ille, er ikke tallene fra EU mindre alarmerende. I sin tale til EU's parlamentets medlemmer sier EU kommisæren Maria Damanaki følgende:

Today discarding (utkast) is a key challenge in fisheries management. In 2004, the FAO (Food and Agriculture Organization) estimated that 7,3 million tonnes, that is 8 % of the total fish catches were discarded. Some of you may think this figure is not so striking. Well let me give you some figures for European fisheries, which proves that we are doing much worse than the global average: in the whitefish fishery up to half of the catch is thrown overboard and in the flatfish fishery we are even talking about 70 % of the catches being discarded.
Surely you will agree with me that these figures are alarming. I have to make it very clear: I consider discarding of fish unethical, a waste of natural resources and a waste of fishermen’s effort. But I would like to go further. Beyond our own beliefs or principles, since our stocks are declining, these figures are not justifiable anymore.


Men den norske fiskeriflåten består ikke bare av engler...
Det er utfordrende å håndheve utkastforbudet og det rapporteres også om dumping fra norske fartøy. Fiskeriforvaltningen arbeider derfor ut fra en tilnærming om å regulere fiskeriene slik at utkast i størst mulig grad reduseres (les mer her) og nye tiltak som kursing av fiskere i regelverkforståelse og utvikling av fiskeredskaper for å bedre seleksjon, settes i verk.

Dumpster diving
Så tilbake til Sunniva. Matvarebutikkene kjøper inn tonnevis med mat som ikke blir solgt og som dermed må kastes. Det kan for eksempel være grillmat som ikke blir solgt fordi sommeren regnet bort, som kjøpmannen i programmet brukte som eksempel. Sunniva påpeker at hennes motiv for "dumpster diving" ikke er å hente gratis mat fra kontainere, men at det i fremtiden ikke skal være noe mat å hente i kontainere. Hun vil bremse overforbruket.
Jeg er enig med Sunniva at det å kaste slike mengder med mat, til de grader er respektløst, både ovenfor naturen og mindre heldigstilte mennesker andre steder i verden. Forstå meg  rett, jeg mener ikke at du skal spise kjøtt og fisk som har gått ut på dato, men vi må sørge for at butikkene ikke tar inn mer kjøtt og fisk enn det som blir solgt. Minst mulig skal kastes! Det må stilles krav til butikkeierne om å sette i verk tiltak for å redusere "utkastet". Og vi som forbrukere må endre holdning, vi kan ikke forvente å ha ferskvarer tilgjengelig til enhver tid. Hva mener du?

5 kommentarer:

  1. Dette er hårresisende fakta. Er det noe jeg kan gjøre for å påvirke at dette sunnsyke overfisket stoppes? Takk for dine fantastiske nlogger. Leser dem med stor iver.

    SvarSlett
  2. Det beste du kan gjøre er nok å engasjere deg. Følg med på hva som skjer og fortell vennene dine om det. Støtt WWF, oss og andre organisasjoner som jobber for havet f.eks. ved å kommentere på bloggposter som denne :-)

    I sjømatappen vår som du finner link til her: http://bit.ly/sjomat, kan du se hvilke sjømatvalg som er de beste med tanke på miljø. Vi har også postet et par innlegg som handler om merking av sjømat og miljøvennlige valg. Du finner dem ved å søke på sjømat i søkefeltet vårt. Håper å høre mer fra deg!

    Hilsen oss i Marinbiologene

    SvarSlett
  3. Jeg så et program om utkast blant engelske fiskere. Det var helt vanvittig. Så dere det på NRK? Saken var at fiskerne har en bestemt kvote som de kan fiske,f.eks torskekvote og når de har fisket kvoten må de kaste all torsken som de måtte fiske i etterkant over bord. Det dreier seg om utrolige mengder. Det må stoppe umiddelbart. Kvoter er jg for,men når man har nådd den må man innføre fiskeforbud eller bruke andre fiskeredskaper for å unngå å fiske den kvoteregulerte arten.

    SvarSlett
  4. Er akkurat i Lofoten når jeg leser den livsviktige bloggen din og tenker tilbake på tiden jeg var linjeleder på film linja ved kunst ved n<ordland kunst og filmskole i Kabelvåg. Det var i 2003, da Erna Solberg uttate at nå skulle de dele inn Norge i soner, og de sonenen med høyest tall skulle avfolkes, eller næringsgrunnlaget, fisken skulle ikke forbli hovednæringskilden. Alle her trodde det var en felip påden tiden, men nå er alle fiksebruka bort, de fleste småbåtene som det var flest av er borte, og tørrfiskmuseet på Å har mistet sin kjernesak, nemlig at fiskerne her tok vare på alt ved fisken...ingenting gikk på havet. Torskehodene ble tørka for seg, torskeøynene til livsviktig pulver og solgt til Afrika som kosttilskudd. Torsketungene, ei elikatesse, var barnas mulighet til å tjene penger til den nye sykkelen eller til noe annet de drøtme om. Det var opprørte innlegg i lokalavisen her da når nyhetene o at de store Røkketrålerne for det første også tok opp krillen som var sjøfuglens viktigste næringskilde, og at alt annet enn fileen blei kasta på sjøen..dette er en tragedie alt samen...og nå snakker 16 åringene her varmt om olje og gass...nå er jo all den infrastrukturen de har brukt hundrevis av åsverk på å få istand, snart en saga blott. Ungene tar buss fra et småsamfunn lenger ut der de før hadde egen skole takket være fiskenæringa, til Svolvær på skole.

    SvarSlett
  5. Jeg har sittet og tenkt litt på dette. Jeg lurer på hvor mye den norske stat egentlig ville tape på å styrke kystfiskerflåten og sørge for at det blir vanskeligere å drive hensynsløst industrifiske. En større kystfiskerflåte ville også gi mange arbeidsplasser langs kysten. Og du vil kanskje få en lokalbefolkning som er mer opptatt av å ta vare på ressursene og også jobbe politisk for akkurat dét...? Det er for eksempel få fiskere som vil ha oljenæringa som nærmeste nabo...

    SvarSlett