Forside

12. okt. 2011

Om "eksplosive" laboratorier på Jan Mayen og hvordan de kan gi svar på spørsmål om havforsuring

I februar 2011 skrev vi om havforsuring her på marinbiobloggen. Havforsuring er en realitet og problemet er globalt (les mer her). Da jeg forsøkte å nøste opp konsekvensene av forsuring for livet i havet, ble det klart for meg at veldig mye av kunnskapen vi har om dette er usikker. De aller fleste fremtidsbilder er basert på observasjoner fra småskala eksperimenter i laboratorier eller innenfor svært begrensede, lukkede systemer - og dessuten over relativt kort tid. Nå kan det se ut som dette er i ferd med å endre seg.
Jan Mayen
Foto: http://www.jan-mayen.no/

"Eksplosive" laboratorieplaner
Tidlig i oktober i år fortalte lederen for Framsenterets forskningsarbeid, Maria Fossheim (HI), at det planlegges å bruke havområdene ved Jan Mayen som "naturlige laboratorier".  I havbunnen rundt Jan Mayen er det nemlig vulkansk aktivitet. For å finne ut hvordan dette kan gi kunnskap om effekter av havforsuring: Les videre ;-)

Bølgeskvulpene utenfor Jan Mayen er  noen steder surere enn i de fleste andre områder og årsaken er vulkansk aktivitet. Fra havbunnen rundt vulkanen Beerenberg pipler det ut karbondioksid (CO2). Fordi vannet rundt Jan Mayen er kaldt, løses gassen ekstra lett i disse vannmassene. CO2 oppløst i vann gir karbonsyre, som bidrar til lavere pH - altså surere vann (les mer her). Målet med forskningsprosjektet ved Jan Mayen er å danne et mer realistisk bilde av hvordan havforsuring påvirker organismer i naturen, og hvordan disse påvirkningene manifisteres i økosystemet som helhet. Fossheim understreker at det fortsatt er langt igjen til forskningen kan settes i gang ved Jan Mayen og trekker frem finansiering som et mulig hinder. Vi får håpe myndighetene setter hjul i rotasjon slik at bevilgninger kommer på plass.

Ischia - italiensk temperatur og forbilde
Så vidt jeg vet finnes det foreløpig ingen havforsuringsstudier utført i  nordlige naturlige laboratorier. Men fra områder i Middelhavet, eller nærmere bestemt fra Tyrrenhavet vest for det italienske fastlandet, finnes det noen interessante studier:

Forsuret havområde utenfor Ischia.
Foto: Kristy Kroeker
I likhet med området rundt Jan Mayen, fører vulkansk aktivitet rundt øya Ischia til at lokale vannmasser har en relativt lav pH. I 2008 publiserte en gruppe britiske, franske, israelske og italienske forskere den første økosystemstudien som viser hvordan en naturlig pH-gradient påvirker artssammensettingen i et kystnært bentisk økosystem. Observasjonene ble publisert i tidsskriftet Nature (se her). 

Nylig (i mai 2011) publiserte en annen gruppe forskere et mer omfattende oppfølgingsstudie i tidsskriftet PNAS (se her), som sannsynliggjør scenarioer forskere allerede har skissert: Med sterkt redusert pH i havet kan man forvente tap av arter, tap av biomasse og en forenkling av næringsnett som kan føre til tap av økosystemfunksjoner. Forskerne fremhever også at den raske endringen observert fra områder med lav pH (tilsvarende prediksjoner for år 2100) til ekstremt lav pH (tilsvarende prediksjoner for å 2300) indikerer en terskelrespons hos enkelte arter. Dette er viktig fordi det kan bety at arter som tilsynelatende trives i surere miljø, i realiteten er på grensa til hva de kan tåle. Om grensa tøyes - bare litt til - vil de kunne forsvinne for godt. 

The whole "sheBANG"
Naturlige laboratorier er viktige og spennende prosjekter, men for å danne et helhetlig bilde er det fortsatt bruk for "gode, gammeldagse"  metoder. Laboratoriestudier av fysiologiske responser er nødvendige når man skal si noe om graden av stress pH-endringer påfører hver enkelt organisme, særlig i kombinasjon med økt vanntemperatur. Innsikt fra geologiske data og teoretiske studier er nødvendig om vi skal kunne si noe om arters og økosystemets potensiale for tilpasning til lavere pH på lang sikt. Når vi tar med i betraktningen at global oppvarming og havforsuring skjer parallelt, blir slike konglomerater av kunnskap enda viktigere. Studier i "naturlige laboratorier" som havområdene utenfor Ischia og Jan Mayen gir viktig kunnskap, men man skal være oppmerksom på at forskjellene mellom lokale og fremtidig regionale eller globale effekter kan være store.

En marinbiologs håp
Jeg tok kontakt med HI for å finne ut mer om dette prosjektet. HI svarte at prosjektet ennå er i planleggingsfasen og at de derfor ikke kan bidra med mer informasjon... Jeg håper forskningsprosjektet som planlegges på Jan Mayen blir godt finansiert og gjennomført. Jeg håper prosjektet vil kombinerer kunnskap fra forskjellige vitenskapsgrener og at resultatet blir bredere innsikt og kunnskap om hvordan havforsuring påvirker og kommer til å påvirke vår egen kyst. Det er viktig for oss å vite mer om hva som skjer med livet i et surere og varmere hav dersom forvaltningen av Norges havområder skal gjøres bærekraftig.

Se denne fantastisk vakkert filmede formidlingen om du vil vite mer om havforsuring, utfordringene vi står ovenfor og hva som må gjøres:
Acid Test: The Global Challenge of Ocean Acidification

2 kommentarer:

  1. Stå på! Dere gjør et supert arbeid. Jeg snakker stadig om bloggen din til andre og håper du får mange mange interessert i dette livsviktige for kloden arbeidet. Jeg har fortalt alle bekjente i Lofoten at du gikk der på skole.
    Stå på!

    SvarSlett
  2. Takk Mona! Så gøy å høre! Tilbakemeldinger som dette gir oss energi til å fortsette ;-)

    SvarSlett