Sørvis?? Det er havet det!

Tareskogen er et gjemmested for fiskeyngel som skjuler seg for predatorer.
Dette er en økosystemtjeneste som næringsnettet yter godt av. (Foto: Stein Fredriksen)

Takket være havet vasser Norge i penger og velstand. Det er store verdier som håves inn fra fiskeoppdrett og fiskeri (46 milliarder kroner for 2010 i følge Statistisk sentralbyrå). Mer enn 40 år med olje- og gassproduksjon har gitt staten Norge svimlende 900 milliarder kroner. Men hva med andre verdier som havet gir oss? Hva er du villig til å betale for en kajakktur en varm sommerkveld eller opplevelsen av å kjenne mykt kjerringhår (en tangart hvis du ble usikker -  Desmarestia viridis på latin) kile deg mellom tærne i det du skal legge på svøm? Det er verdens havdag i dag (World Oceans day). Vi feirer med et innlegg om økosystemtjenester. Bildene er hentet fra vårt bildegalleri.

What's in the Sea for me?

En sjøanemone - kanskje inneholder den genetiske ressurser som kan kurere sykdommer?
Foto: Janne Gitmark

"Økosystemtjenester" er et begrep som allerede er velkjent og brukt i utlandet, men som havnasjonen Norge såvidt har begynt å snuse på. Og det er bra vi nå endelig er med, for vår velferd og vår livskvalitet er avhengig av disse tjenestene.

Marine økosystemtjenester er goder som havet gir oss som mat i form av fisk, skalldyr,skjell og tang. Tjenestene er også rekreasjon (som en båt- eller strandtur) eller turisme. Tjenester som kanskje er mindre åpenbare er havets regulering av klima og vær, nedbrytning av skadelige organismer som bakterier, nedbrytning og lagring av miljøskadelige stoffer og genetiske ressurser (kjekt for legemiddelindustrien). I tillegg sørger havet for opptak og lagring av CO2, opprettholdelse av stabiliteten i økosystemene og fornybar energi (for eksempel gjennom vind, bølger og tidevann). Noen av disse tjenestene omsettes ikke i de menneskeskapte økonomiske markedene og de har derfor ingen markedsverdi, til tross for at de har stor verdi i samfunnet. Særlig i våre dager at opptak og lagring av CO2 en tjeneste vi for øyeblikket er desperat avhengig av. Det er viktig å inkludere disse tjenestene i økonomiske analyser, slik at de blir synlige i beslutningsprosesser.

Økonomi og økologi hånd i hånd

Sett en pris på denne du! Foto: Janne Gitmark

For å forstå økosystemtjenester må man benytte begreper som er vanlig i den økonomiske verden. Tjenesten fra havet ses på som en pott (kapital) som gir avkastning. Denne potten må du verdivurdere... *snork*.

Kort fortalt så er det slik at dersom du tar ut deler av potten eller ødelegger kvaliteten på denne, tærer du på verdien. Avkastningen er avhengig av hvordan du forvalter potten. For ikke-fornybare ressurser (som olje og gass), tar vi ikke ut avkastning, men selve kapitalen. De aller fleste andre økosystemtjenestene er i utgangspunktet fornybare, men kun hvis vi forvalter dem bærekraftig (vi høster kun av rentene, ikke selve kapitalen).

Men sammenhengene i naturen er mer komplekse enn denne økonomiske parallellen. Det kan være prosesser som påvirker "kapitalen" som vi ikke er herre over, som for eksempel svikt i rekruttering av en fiskebestand eller et vulkanutbrudd. I tillegg har vi mange menneskeskapte endringer, som temperaturendringer og havforsuring som kan sette en stopper for moroa. Spredning av nye arter gjennom menneskelige aktiviteter som skipstrafikk og fiskeri, er også mulige jokere som kan snu opp ned på situasjonen. Det er for eksempel beregnet at introduksjonen av amerikansk lobemanet til Svartehavet har gitt et tap for fiskeriene der på 240 millioner euro (2011) fordi maneten spiste opp fiskeegg og larver og konkurrerte med fiskeyngel om maten. Mer om dette regnestykket kan du lese om i denne rapporten fra Naturvårdsverket. Et annet eksempel på verdisetting av natur får vi fra det fattige landet Ecuador som har satt en prislapp på oljen som ligger under regnskogen. Hvis verden gir Ecuador 3,6 milliarder dollar, lar de 20 % av oljen ligge. En meget interessant tanke, synes du ikke. Her kan du lese mer om dette.

Mennesket -- den svømmende apen?

Hva er vi ikke villig til å betale for fjordgløtt? Foto: Lill Ann Olsen

Jeg hørte Thor Heyerdahl si i et intervju en gang at mennesket er svømmende aper. Ja, hvorfor skulle vi ha slike neser som vi har? sa han. Du kan lese mer om denne teorien her. Poenget er, uavhengig om denne teorien stemmer eller ei, så elsker vi mennesker havet. Og det er veldig rart å skulle sette en prislapp på havets tjenester. Men nå er det også slik at vi mennesker gjerne først ser verdien av ting, når vi kan måle den i kroner og ører. Dessverre.

Har du lyst å lese mer om økosystemtjenester? Både Sabima, Klima- og forurensningsdirektoratet og

Miljøverndepartementet kan fortelle deg mer.

Ha en fantastisk havdag alle sammen! Husk å høre på spillelisten vår på Spotify og feire havet på din måte.