Havforsuring

Klimaet er i endring som følge av økte CO2 utslipp til atmosfæren. Økte utslipp av CO2 har flere effekter, blant annet forsuring av havet. Kort fortalt er havforsuring et resultat av endret karbonutveksling mellom atmosfæren og havet.

Endring av pH-verdien i alle verdens hav vil ha konsekvenser for livet der. Forsuring vil spesielt påvirke organismer som tar opp karbonat fra vannmassene og bruker dette til å lage strukturer som f.eks skall. Eksempler på slike organsimer er enkelte planktonarter, hummer, vingesnegl, skjell og ikke minst koraller. Alle disse artene vil høyst sannsynlig få redusert levedyktighet dersom utviklingen fortsetter. Forsvinning av enkeltarter som danner leveområder eller er viktige næringskilder, kan få store konsekvenser også for resten av det marine økosystemet. Havforsuring er en alvorlig bi-effekt av økt CO2 utslipp og vi i Marinbiologene ønsker å rette fokus mot denne alvorlige situasjonen gjennom hele februar. 

Vingesneglen Clione limacina. Vingesnegl danner skall av aragonitt (et kalsiumkarbonat), og dette mineralet vil gå i oppløsning i et hav som er undermettet på kalk. (Foto: Jon Rønning, Havforskningsinstituttet)

Hvorfor er havforsuring bekymringsfullt?

Det har gjennom millioner av år vært en likevekt i utvekslingen av CO2 mellom atmosfæren og havet. Dette har sammen med mineraltilførsler fra land gitt en stabil pH-verdi på rundt 8.16, som organsimer i havet har hatt god tid å tilpasse seg. Med økt mengde CO2 i atmosfæren tar havet opp mer CO2, og dette påvirker den kjemiske likevekten. Til dags dato har havet fungert som CO2-“sluk” og tatt opp store mengder av karbonutslippene fra menneskelige aktiviteter. På denne måten har faktisk havet hjulpet til å bremse klimaendringene! Men, redningsaksjonen er dessverre ikke uten konsekvenser. Oppløst CO2 i vannet gir karbonsyre (kullsyre) som igjen gjør at pHen synker, og det blir mindre karbonat tilgjengelig i vannet. For organismer som er avhengig av kalsiumarbonat til å bygge kalkskall kan en ytterligere reduksjon i pH være fatalt.

Det er beregnet at pH i havets overflatelag siden industrialiseringen har avtatt med 0,1. pH måles på en logaritmisk skala og nedgangen tilsvarer en økning av H+ på 30 %. Etter hvert som havets pH synker blir i tillegg dets evne til å ta opp CO2 mindre. Dette gir igjen ekstra grunn til bekymring.

Havets gress og den biologiske pumpa

Mikroskopiske planteplankton blir gjerne kalt "havets gress". Gjennom fotosyntese omdanner de CO2 til organisk stoff for å bygge cellestruktur og for å drive sine metaboliske prosesser. CO2 blir på denne måten bundet opp og fraktet nedover i dypet når planktonet etterhvert synker. I dyphavet brytes planktonet ned og omdannes til CO2 igjen eller planktonet begraves i sedimentet. Dette er en vertikal distrubusjon av CO2 som kalles den biologiske pumpa. Endringer i pH konsentrasjonen vil kunne ha konsekvenser for planteplanktonets evne til å utføre fotosyntese og påvirke havkjemien ved å endre effekten av toksiske stoff. Ringvirkningene av havforsuring er svært komplekse.

Globalt problem

Havforsuring er en prosess som pågår i alle verdens hav og må derfor betraktes som et globalt problem. Globalt fokus rettet mot problemstillingene rundt havforsuring er relativt nytt, selv om forskere har ytret bekymring for prosessen allerede for flere tiår siden. Fortsetter vi å slippe ut CO2, vil forsuringsprosessen eskalere. Kaldt havvann kan løse større mengder CO2 enn varmt vann og derfor er også havet i kalde områder surere og mindre metta på de vanligste formene for kalsiumkarbonat. Organismer i våre havområder vil altså være spesielt sårbare for havforsuring.

Videre i februar skal vi se nærmere på forsuringsprosessen og hvordan den påvirker livet i havet. I mellomtiden kan du lese mer om havforsuring her: Bjerknessenteret, The Scientifc Comitee on Ocean Research (SCOR), rapport om havforsuring (norske farvann), Direktorartet for Naturforvaltning og på Ocean Acidification bloggen. Følg med!