Den årlige vitenskapelige konferansen hadde 768 deltagere fra 36 land. I år ble det fokusert på kystsonene.
Av: Silje Ramsvatn (UiT)
Erfarne forskere som i dag jobber nært tilknyttet forvaltning holdt åpne foredrag som var tenkt relevant for alle deltagerne. Først ut var Dr. Jane Lubchenco for NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration), USA. Hun holdt et svært interessant foredrag der hun fokuserte på ”marine spatial planning” i USA, og hvordan forskere må formidle nytten av å bevare økosystemer og biodiversitet til resten av befolkningen. Nytteverdiene refererte hun til som ”ecosystem services” og innebærer blant annet tilgang på mat og muligheter for rekreasjonsaktiviteter. Til slutt oppsummerte hun de foreløpig kjente konsekvensene av oljeutslippet i Mexico Gulfen og takket blant annet Norge for verdifull rådgivning rundt en dypvannslekkasje.
Under åpningen fikk den norske forskeren Harald Loeng (HI), prisen ”Outstanding Achievement Award” for lang karriere innen havforskning.
Foredragene under temasesjonene er mer spesifikke for fagmiljøene og her ble det presentert alt fra nye metoder, pågående prosjekter og resultater, til nye økologiske teorier. Blant temaene var:
- Invaderende arter
- Variasjon i naturlig dødelighet i populasjoner
- Klima variasjon, responser og sammenligninger av marine økosystemer på nordlige halvkule
- Marin biodiversitet – forskning og forvaltning nødvendig for å møte forpliktelser i 2010
- Fiskeriindusert evolusjon
For eksempel presenterte Tore Johannesen (HI) en teori han kalte ”The benefits of being eaten”. Dette er en ny teori som beskriver hvordan predasjon på fytoplankton faktisk kan gagne byttet hvis sirkulasjon av næringsstoffer skjer på mikroskala og formering skjer ved celledeling (aseksuelt).
Fiskeridrevet evolusjon er et voksende fagfelt. Også dette ble diskutert på konferansen. Dagens fiskerimetoder retter seg mot store fisk fordi mindre fisk ofte ikke er like verdifull vare. Det er generelt antatt at størrelse ved kjønnsmodning er arvelig, og fisk som blir sent kjønnsmodne og bruker energi på vekst i stedet for reproduksjon vil ha større sannsynlighet for å bli fisket opp før de rekker å reprodusere. Slik vil vår ressursutnytting kunne endre betingelsene for naturlig seleksjon. Dette kan over tid gi populasjoner bestående av små fisk. Hvor lang tid denne utviklingen tar vet vi ikke sikkert, og det er stor usikkerhet knyttet til hvorvidt det vil være mulig å snu prosessen igjen.
Onsdag kveld var det visning av den fantastiske filmen ”Oceans” av Jacques Perrin og Jacques Cluzaud. Filmen anbefales på det sterkeste. Den er så vakker og gripende at jeg lo, satt taus av beundring og gråt av fortvilelse da jeg så den. Men som en fotnote vil jeg nok anbefale den franske versjonen, da det ikke er nødvendig å forstå det lille de sier og Disney har fått rettighetene til den amerikaniserte varianten og har klippet bort de ”ubehagelige” delene om haifiske og hvalfangst.
ICES (International Council for Explaration of the Seas) er det internasjonale råd for havforsknig. De koordinerer og promoterer forskning på oceanografi, det marine miljø, det marine økosystem og på levende marine ressurser i Nord Atlanteren. Medlemslandene inkluderer nå alle kyststater med grense til Nord Atlanteren (inkludert Norge) og det Baltiske hav pluss noen tilsluttede medlemsland i Middelhavet og på den sørlige halvkule (www.ices.dk). ICES advisory commity (rådgivende komité) er primære kilde for vitenskapelige råd for støtte til forvalting av kyst- og havområder.
Kontakt: silje.ramsvatn @ uit.no (uten mellomrom)
Silje er stipendiat ved Universitetet i Tromsø og du kan lese mer om prosjektet hun jobber på på her: www.uit.no/coastweb
"Oceans" av Perrin og Cluzaud på iMDb:
SvarSletthttp://www.imdb.com/title/tt0765128/
Kjempespennende! Tusen takk for spennende referat Silje! Liten gave pakkes og sendes i dag:)
SvarSlettTakk for det. Veldig fornøyd med at jeg klarte å bestille franske versjonen av Oceans på fransk amazon. Vi får se om jeg var flink (i fransk) når den kommer i postkassa :)
SvarSlettHehe:)Jeg har hørt at norsk er skandinavias svar på fransk, så det går nok helt fint:)
SvarSlett-Marianne-