Søk i bloggen

7. des. 2012

Sahara Forest Project - I Qatar og Jordan viser de hvordan!

Produksjon av mat, vann og energi i et integrert system som i tillegg fjerner CO2 fra atmosfæren?! Det er jo nesten for godt til å være sant, sier vi. Neida, sier Sahara Forest Project. - Både i Qatar og Jordan vil de vise hvordan!

I oktober 2011 gratulerte vi Bellona med 25-årsjubileet og postet en sak om Sahara Forest Project. I forbindelse med FNs klimamøte synes vi det er på sin plass med en liten oppdatering. Klimamøtet, COP18, holdes i Doha, Qatar.


Agurknytt: Nå er de første agurkene høstet - i Qatar! (Foto: Sahara Forest Project)

25. sep. 2012

På litterær kvalsafari - eit marint boktips


Knølhvalen (Megaptera novaeangliae) er med sine akrobatiske evner ein publikumsfavoritt på kvalsafari. Boka Leviathan, or The Whale går under overflata og fortel historia om forholdet mellom mennesket og kvalen. Foto: Wikimedia Commons

Den britiske journalisten og forfattaren Philip Hoare er hekta på havet. Kvar dag går han ned til stranda for å stirre ut mot horisonten, og så ofte han kan legg han på svøm mellom bølgjene. Mest av alt er Hoare opptatt av kvalar, og i boka Leviathan, or, The Whale blir vi tatt med på reise inn i denne altoppslukande undervassverda. 

4. sep. 2012

Undervannsstøy - den nye forurensningen


Lydbølger kan være støy.
Har bølgene kort avstand mellom bølgetoppene (høy frekvens), hører vi en lysere tone.
Lyden blir høyere hvor større bølgen (amplituden) er.

Vann er et ypperlig medium for transport av lyd. Lyd fra propeller, bygging av undervannskonstruksjoner, seismikk, ekkolodd og sprengning bidrar til støy under havoverflaten. Dette kan føre til hørselsskader, kamuflering av lydsignaler mellom dyr, endret adferd og stress hos særlig fisk og marine pattedyr. Undervannsstøy er den "nye" forurensningen.

27. jul. 2012

A Sea Side Shag - sexsjokk fra havet

Sommertid er agurknytt-tid, og hva er bedre enn å piffe opp late sommerdager med sjokkerende sexnyheter? Marinbiobloggen tar deg derfor denne gangen med under vann for et sniktitt under dyna hos tre svært ulike dyregrupper: hai, hval og rur. Forførende sang, jomfrufødsler og verdens største penis - i havet er ingenting umulig!

Kosestund hos kutlinger av arten Valenciennea strigata.  
Foto: Science Photo Library

22. jun. 2012

Eit smakfullt (manet)måltid?

«Mamma, kva er det til middag i dag?» roper poden på fem år i det han stormar inn med fotballskoa på. «Manetgryte,» seier du, «men sjå korleis du skitnar til kjøkkengolvet…» «Æsj! Vi hadde jo manetsalat i går! Eg vil ha pølse! Pølse pølse pølse!» Storesøster ser også opp frå iPaden med eit molefonkent uttrykk. «Tysdags-tilbod på glasmanet,» mumlar du og finn fram moppen frå hjørneskapet.
Dette kan verke som science fiction, men ifølgje ny forsking kan vi snart måtte bytte ut fiskefiletane på middagsbordet med manetar. Medieoppslag om geléaktige invasjonar og beinfiskens undergang har sjokkert sushientusiastar, medan fiskerifolk og marinbiologar diskuterer til tastaturet blir varmt: Aukar mengden manetar i hava? Og er det vi som har sendt havmiljøet tilbake til framtida?
  

Mat for mons?  (Jellyfish burger, design: D. Beck og J. Jacquet)

8. jun. 2012

Sørvis?? Det er havet det!

Tareskogen er et gjemmested for fiskeyngel som skjuler seg for predatorer.
Dette er en økosystemtjeneste som næringsnettet yter godt av. (Foto: Stein Fredriksen)

Takket være havet vasser Norge i penger og velstand. Det er store verdier som håves inn fra fiskeoppdrett og fiskeri (46 milliarder kroner for 2010 i følge Statistisk sentralbyrå). Mer enn 40 år med olje- og gassproduksjon har gitt staten Norge svimlende 900 milliarder kroner. Men hva med andre verdier som havet gir oss? Hva er du villig til å betale for en kajakktur en varm sommerkveld eller opplevelsen av å kjenne mykt kjerringhår (en tangart hvis du ble usikker -  Desmarestia viridis på latin) kile deg mellom tærne i det du skal legge på svøm? Det er verdens havdag i dag (World Oceans day). Vi feirer med et innlegg om økosystemtjenester. Bildene er hentet fra vårt bildegalleri.

11. mai 2012

Økoturisme: Grøn glede eller business as usual?

Av: Kristina Øie Kvile

Mange tar turen nordover på Bali 
for ein meir fredeleg ferie i øko-stil.
Turisme er big bisniss. Det er nesten ikkje til å fatte, men turistindustrien er faktisk større enn kjemper som olje-, bil- eller matproduksjon globalt. I følgje Verdas Turistorganisasjon (UNWTO) nærmar talet internasjonalt reisande seg éin milliard, eit globalt reisefølgje som i 2010 la igjen den nette sum av rundt 919 milliardar amerikanske dollar! For mange utviklingsland utgjer dette ein svært viktig del av økonomien. 
Det store trekkplasteret i Komodo 
er denne kjempen.
Komodo-dragen kan bli opptil
3 meter lang!
I Indonesia, der eg sjølv har vore på reisefot dei siste månadane, er tettleiken av turistar høgst på Bali, noko som har gjort øya til ein av dei rikaste regionane i landet. Dei fleste som besøker Bali held seg sørpå, i området kjend for kvite sandstrender, surfebølgjer, billige restaurantar og hordar av festglade, solbrente utlendingar. Tar du derimot turen nordover kan du framleis møte ein relativt (med trykk på relativt) urørt del av Bali. Her er ein annan type turisme i vekst, med meditasjon, turgåing og ”ekte opplevingar” i fokus. Økoturisme er i vinden, og stadig fleire turistoperatørar satsar på naturopplevingar, meditasjon, øko-mat og den perfekte solnedgang, i ekte Eat Pray Love-stil.

Det er mogleg å møte kjemper under vatn også. Her prøver forfattaren å symje i takt med ei djevelrokke.


3. mai 2012

Din innsats teller - 2012

Her hos oss i Marinbiologene er det to spesielt viktige ting som skjer i løpet av helga og utover sommeren

  1. Vi skal rydde søppel ved Sjøstrand på Nesodden. Dette skjer på Strandryddedagen den 5. mai.
    Les mer om prosjektet "Rydd en Strand" her
  2. Vi arrangerer fotokonkurranse med temaet Marin Forsøpling

23. mar. 2012

Tareskog, ubudne gjester, gretne gamle gubber og lys i enden av tunnelen

Frisk sukkertareskog (Foto: NIVA)
Gjennom ti år har Sør-Norge vært rammet av en økologisk krise. Krisen er relativt lite omtalt fordi den foregår under vann. Da jeg satte igang med mitt PhD-prosjekt ble jeg overrasket over endel negative responser. Blant annet ble jeg fortalt at mitt prosjekt var idiotisk bruk av ressurser. Etter fire års arbeid kan jeg bestemt si at de tok feil.

2. mar. 2012

Korallrev, turistar og marin forsøpling

Denne uka slår vi til med et litt eksotisk innslag på bloggen. Her kan du lese om hvordan de indonesiske øyenes artsrike korellrev trues, hva Reef Check Indonesia (RCI) jobber for og ikke minst hva vi kan gjøre for å hjelpe til. Her lar vi Kristina, som jobber som frivillig for RCI på Bali få ordet.

Mange som kjem til Bali håper å få eit glimt av Nemo
(Foto: Reef Check Indonesia)
Korallrev, turistar og marin forsøpling

Av: Kristina Øie Kvile

Bali, som i Indonesia også er kjend som ”Gudanes øy”, er eit av dei mest populære turistmåla på kloden vår. Bare smaken på ordet Bali kan få ein forfrosen nordbuar til å drøyme seg bort til eit paradis av sol, strender, tropisk natur, vulkanske fjell og smilande fjes. Øya har vore eit reisemekka heilt sidan tidleg på 1900-talet, og turisme er utan tvil den største inntektskjelda for Balinesarane. Terrorangrepa i 2002 og 2005 satt ein dempar på talet besøkande, men i løpet av dei siste åra har turiststraumen auka til nye høgder.

Rike korallrev i fare
Eit av dei viktigaste trekkplastera for mange som besøker Bali er det undersjøiske livet. Dei indonesiske øyene ligg i ”The Coral Triangle”, eller havets Amazonas om du vil, med nokre av dei mest artsrike korallrevsområda vi har. Mange kjem til Bali nettopp for å oppleve denne artsrikdommen, og det er tett mellom dykkarsentra ved dei mest populære destinasjonane. Men som du kanskje veit er korallrev og dyra som er avhengige av dei i dag under angrep frå fleire hald, med  overfiske, forureining, kystutbygging, og ikkje minst, global oppvarming som dei viktigaste aktørane. I fjølge ein internasjonal rapport frå 2008 (som du kan laste ned her) er omlag ein femtedel av alle korallrev globalt allereie borte, og over ein tredjedel er alvorleg trua. Dei rike reva i korall-triangelet er langt frå usårbare, og i Indonesia er det særleg fiske med dynamitt og cyanid som har vore øydeleggande.


7. feb. 2012

Om å være marinbiolog, litt om hvordan og mest om hvorfor!

Frithjof (nederst) og jeg undersøker sukkertareskog, Foto: NIVA

Den siste tiden har vi fått et par henvendelser fra unge mennesker som vurderer å bli marinbiologer. Jeg blir så glad når vi får sånne meldinger i innboksen! På oppfordring fra Iris (18 år) skal jeg derfor forsøke å besvare noen av spørsmålene vi har fått.

Lurer du på hva en marinbiolog er, hva vi egentlig driver med eller hvorfor denne marinbiologen blir litt ekstra varm i trøya når hun snakker om havet?
- Les en liten historie og noen betraktninger ;-)

15. jan. 2012

Norges undersjøiske nasjonalpark



Godt nytt år til deg! Vi er i gang med et nytt "marinbiobloggår" og har et hav av spennende planer på lur. Fortsett å kontakte oss og kom med innspill, det setter vi stor pris på. Allerede kan du krysse av to datoer i kalenderen din, 5.mai er strandryddedagen og 8.juni er det igjen World Oceans Day.
Så kan du dykke ned i vårt første innlegg for i år.

Visste du at vi har en marin nasjonalpark i Norge? Du har sikkert hørt om nasjonalparkene i Rondane og på Dovrefjell, men i 2009 fikk Norge sin første og hittil eneste marine nasjonalpark på Ytre Hvaler.
Med bløtbunn, rike tareskoger og koraller innehar nasjonalparken et unikt og verdifullt marint økosystem. Hvis du ønsker å utforske parken kan du det, både med båt og dykkeutstyr. Kajakkpadling og fiske er også tillatt. Ønsker du å overnatte kan du slå opp telt på Storesand eller på deler av Akerøya. I tillegg er det flere kystledhytter du kan leie.