Søk i bloggen

25. nov. 2011

Miljøvennlig sjømatguide på mobilen? - Grønt NAPP og god helg!

Vårt mål er å gjøre det enklere for miljøbevisste forbrukere å velge riktig...

Det har ligget i kortene en god stund og ENDELIG:
Marinbiologenes sjømatliste er utvidet og tilgjengelig som egen app! Her kan du finne informasjon om gode og dårlige sjømatvalg.

Appen er gratis og gjør det lettere for deg å velge miljø :-)

Grønt NAPP
Les mer om Grønt NAPP her:

6. nov. 2011

Havet i bilder


Marinbiologenes Galleri
Med stort takk til Stein Fredriksen, Janne Gitmark og Lill Ann Olsen er vi stolte av å kunne presentere et eget fotogalleri :-D

Temaet er - jepp - marinbiologi, og innslagene er hentet fra både egne og fremmede farvann. Se frodig tareskog, nakensnegl med farger og mønstre som slår de sprekeste innslagene fra catwalken, klovnefisk som gir en lyst til å se Nemo enda en gang, og kamufleringstalenter verdig russisk spionasje... eller no...
Sjekk ut Marinbiologenes Galleri

God søndag og god fornøyelse!

PS. Vi tar gjerne (og med stor glede) imot flere bidrag ;-)

26. okt. 2011

Om dumping av fisk og andre ting som burde vært forbudt

Foto: Janne Gitmark
"2.3 millioner tonn fisk fra Nord-Atlanteren og Nordsjøen vrakes hvert år på grunn av feil størrelse og kvotesystemer. Dette utgjør 40 til 50 % av all fiskefangst i dette sjøområdet" informerer NRK i sitt program "Underveis" uten å vise til kilde. Dette er vanvittige mengder fisk. Programmet handlet egentlig om noe annet, nemlig Sunniva som utelukkende henter maten sin fra søpla til matvarebutikker. Det er hennes protest mot vårt stadig økende overforbruk. Det er utrolige mengder matvarer som kastes fordi utløpsdatoen har gått ut, men som likefullt er spiselige. (Se episoden her.) Men hva har så dette med vraking av fisk i Nordsjøen å gjøre? Les mer.

12. okt. 2011

Om "eksplosive" laboratorier på Jan Mayen og hvordan de kan gi svar på spørsmål om havforsuring

I februar 2011 skrev vi om havforsuring her på marinbiobloggen. Havforsuring er en realitet og problemet er globalt (les mer her). Da jeg forsøkte å nøste opp konsekvensene av forsuring for livet i havet, ble det klart for meg at veldig mye av kunnskapen vi har om dette er usikker. De aller fleste fremtidsbilder er basert på observasjoner fra småskala eksperimenter i laboratorier eller innenfor svært begrensede, lukkede systemer - og dessuten over relativt kort tid. Nå kan det se ut som dette er i ferd med å endre seg.
Jan Mayen
Foto: http://www.jan-mayen.no/

"Eksplosive" laboratorieplaner
Tidlig i oktober i år fortalte lederen for Framsenterets forskningsarbeid, Maria Fossheim (HI), at det planlegges å bruke havområdene ved Jan Mayen som "naturlige laboratorier".  I havbunnen rundt Jan Mayen er det nemlig vulkansk aktivitet. For å finne ut hvordan dette kan gi kunnskap om effekter av havforsuring: Les videre ;-)

5. okt. 2011

Hvordan vil Bellona gjøre saltvann, sol og alger om til ferskvann, mat og drivstoff?

Les om Bellona's spennende prosjekt og du får vite svaret.
I år feirer Bellona 25 år og gir ut et jubileumsmagasin med en veldig spennende artikkel om Sahara Forest Project. Marinbiologene.no presenterer her en forkortet versjon av denne artikkelen.  Artikkelen kan du lese i sin helhet her. Vi gratulerer Bellona med 25 års jubileumet!

15. sep. 2011

Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak - nå har du mulighet til å gi innspill!

Regjeringen vil i 2013 fremlegge en forvaltningsplan for havområdene Nordsjøen og Skagerrak. I arbeidet med det faglige grunnlaget som leder til forvaltningsplanen, inviterer faggruppen alle til å komme med innspill og synspunkter på seks sektorvise utredninger . Nå har du tre måneder på deg til å lese gjennom utredningene og mulighet til å påvirke hvordan Norge skal forvalte disse havområdene.

12. sep. 2011

Din innsats teller!

Her hos oss i Marinbiologene er det to spesielt viktige ting som skjer i løpet av de neste to ukene

  1. Vi skal rydde søppel på Bygdøynes i Oslo. Dette skjer på Strandryddedagen den 17. september
  2. Vi arrangerer fotokonkurranse med temaet Marin Forsøpling

Strandrydding
Om du har lyst til å være med på Strandryddedagen kan du for eksempel møte oss i Marinbiologene ved Frammuseet klokka 10. Er du glad i å sove litt lenger, mister bussen eller noe annet skulle hindre deg i å møte presis - fortvil ikke: Resten av dagen kommer vi til å luske rundt i våre hettegensere med Marinbiologenes logo på ryggen og øynene skarpt rettet mot fjæra. Ta gjerne kontakt :-)

Om du heller vil rydde en annen strand er det også kjempeflott! Du finner kart over foreslåtte steder her:

Hjelp oss - delta i fotokonkurranse
I forbindelse med Strandryddedagen arrangerer vi fotokonkurranse. Utover Marinbiologenes respekt og heder og ikke så rent lite ære, kan du vinne en kul strandbag. Send inn et bilde som viser din opplevelse av marin forsøpling til info@marinbiologene.no innen 24. september. Vi vil gjerne bruke dine bilder her på bloggen i holdningsskapende arbeid for en ren kyst og et rent hav.

Bilbatteri i fjæra? Hva f***!

5. sep. 2011

Din innsats teller - Hold Norge rent!

I april publiserte vi en liten serie med innlegg som handlet om et svært alvorlig miljøproblem, nemlig marin forsøpling (du finner koblinger til disse nederst i dette innlegget).



Da Emily Robertson kontaktet oss for å fortelle om Strandryddedagen ble vi kjempeglade! Strandryddedagen er et pilotprosjekt initiert av Hold Norge rent. Målet er å rydde den norske kyst for søppel, samt å bidra til økt dokumentasjon av marine miljøproblemer.

Trenger du hjelp, kompis?
Din innsats teller – bli med på den internasjonale strandryddedagen.

17. september er the International Coastal Cleanup Day. Den internasjonale aksjonen har vært arrangert i 25 år. I løpet av disse årene har over ni millioner mennesker vært involvert i opprydding og dokumentasjon av marin forsøpling i 108 land.


Den første norske strandryddedagen arrangeres 17. september og det er planlagt aksjoner i alle fylker. Marinbiologene stiller selvfølgelig og oppfordrer alle til å være med og ta i et tak. Mer info om hvilken strand du vil finne oss på 17. september kommer seinere.

Fotokonkurranse

Marinbiologene vil i forbindelse med Strandryddedagen 17. september arrangere en egen fotokonkurranse. Send inn et bilde eller fler fra din opplevelse med marin forsøpling og vinn heder, ære og denne strandbagen! ;-) Følg Marinbiologene her, på facebook og på twitter for mer info.

24. aug. 2011

Beware of the Invasive Aliens!

Arters utbredelse er begrenset av toleransegrenser for fysiske og kjemiske faktorer. Disse faktorene kan  f.eks være temperatur, saltholdighet, lys, næringssalter og bunnforhold. Noen arter har brede toleransegrenser og kan leve og reprodusere i svært skiftende omgivelser. Slike arter kan ha stor geografisk utbredelse, som for eksempel blåskjell (Mytilus edulis) og glassmaneter. Andre har snevre toleransegrenser. Disse artene kan være svært sjeldne eller kun eksistere i avgrensede områder, som for eksempel den rødlistede piggishavsreken (Sclerocrangon ferox) som kun lever i våre nordlige havområder. Tid er også en faktor som spiller inn. Selv om en art ikke finnes i et område, kan den kanskje leve der, men har ikke rukket å spre seg dit enda.

15. aug. 2011

Den internasjonale Makrellkrigen

Foto: Havforskningsinstituttet, Leif Nøttestad
For ikke så lenge siden postet Morten en tankevekkende sak om makrellfisket på vår Facebook-vegg. Denne uka følger vi opp med en kort innføring i aktuell fiskeripolitikk. Makrellen inngår nemlig i en av de største uløste konfliktene om fisket i Nord-Atlanteren.

28. jul. 2011

Humanitært ansvar i Nansens ånd

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

N. Grieg
"Vi er en liten nasjon, men vi er en stolt nasjon." Flere generasjoner med frihets- og fredsforkjempere, diplomater, brobyggere, ledere og medmennesker la grunnlaget for det menneskene på Utøya jobbet for, - nemlig et åpent, fredelig og fritt demokratisk samfunn. Et samfunn som gjennom de siste dagenes rørende motreaksjoner, godt ledet av et imponerende AUF, landets politiske ledelse og kongehus, beviser at åpenhet, dialog og nærhet mellom ledelse og borgere fungerer.
 
I dette innlegget fokuserer vi på Nansens humanitære arbeid, som en påminnelse om noen av de beste sidene ved norsk kulturarv og samfunn. I Nansens ånd vil vi i Marinbiologene komme med en appell: Glem ikke tørken på Afrikas Horn. Glem ikke barna i Mogadishu. Glem ikke at tusenvis av barn dør hver dag som følger av sult. Gi din støtte til hjelpearbeidet nå. Støtt vår aksjon for Leger uten grenser.

Tilbakeblikk - 1921
Etter tørke, sju års borgerkrig, ødelagte transportveier og -midler under den russiske revolusjonen tett fulgt av vestlig blokade, var Sovjetuniounen alvorlig rammet av hungersnød. Det politiske klimaet etter første verdenskrig var anspent og det nye kommunistregimet var ikke anerkjent av de allierte statene i vesten. I 1921 henvendte Røde Kors i Geneve seg til Nansen med bønn om at han skulle lede en internasjonal aksjon for å hjelpe den russiske befokning ut av sultnøden. Nansen tok opp problematikken i Folkeforbundet, forgjengeren til de forente nasjoner (FN), men mottok lunken tilbakemelding. Sulten ble til en viss grad sett på som en mulig driver av bolsjevikenes fall - som var ønskelig. Nansen derimot, anså det som et selvfølgelig humanitært ansvar å gi det sovjetiske folket hjelp. Ved å støtte seg til Nansens navn og internasjonale anerkjennelse, kunne man til en viss grad unngå politiske spenninger. Hadde f.eks Norge som nasjon gått inn for samme hjelpearbeid ville nok akkurat det blitt vanskelig.


En gruppe kortklipte barn ved vinduet i et barnehjem for sultne og hjemløse barn, i Saratov, Russland, i desember 1921. Fridtjof Nansen skrev om forholdene i brevet til det Internasjonale Røde Kors: «Det finnes adskillige hospitaler, men de fleste av dem har måttet lukke på grunn av mangel på medisin eller ganske simpelt på grunn av manglende føde (...) I Saratov var dødeligheten på et barnehjem 30-40 barn pr. dag, men da Mr. Webster hadde åpnet et barnekjøkken der, gikk dødeligheten efter fire ukers forløp til 3-4 barn om uken».
Foto: Fridtjof Nansen/Nasjonalbiblioteket
    Se flere bilder her: NRK

I dag
Ser bildet over kjent ut? I dag er det Afrikas Horn som er rammet. Paralellen er nokså slående. Borgerkrigen i Somalia pekes ut som en hovedårsak til at tørkekatastrofen rammer dette landet hardest. Det internasjonale samfunnet ble tidlig varslet om naturkatastrofen som var under oppseiling, men reaksjonene lot vente på seg. (Les mer her: NRK) Vi bør, som Nansen, se på det som et selvfølgelig humanitært ansvar å hjelpe. 22. juli 2011 så vi hvor destruktiv en enkelt manns hatefulle galskap kunne være. La oss svare med å ta samfunnsansvar, la oss svare med å ta humanitært ansvar, la oss svare med å gi hjelp til de menneskene som trenger det mest ikke bare her hjemme, men også i resten av verden.

Jeg vil spesielt peke ut Leger Uten Grenser, som har arbeidet i Somalia siden 1991. Leger Uten Grenser gjør en fantastisk jobb for glemte kriser over hele verden. Støtt vår aksjon for Leger uten grenser.

Mer info?

19. jul. 2011

Nansens bortgjemte prøver

Fotograf: L. Szacinski / Eier: Nasjonalbiblioteket
Nansen som student (ca. 1880)
Som masterstudent jobbet jeg med  med marine alger. Prøvene mine oppbevarte jeg i et kaldt kjellerrom ved Biologisk institutt. Jeg husker veldig godt den første høsten, da disse underjordiske delene av instituttets bygg fortsatt var ukjent terreng. Jeg husker følelsen av heisdøra som åpnet seg mot dunkel belysning og den kalde kjellerlufta som slo inn slik at hårene reiste seg på kroppen. I et lite rom som luktet en anelse formalin sto prøvene mine oppstilt blant hylle på hylle med andres etterlatte. Prøveflaskene var merket med navn. På en av etikettene sto navnet "F. Nansen". 

11. jul. 2011

Fridtjof Nansen og "flaska"

Fram museet ligger på Bygdøy og sto klart i 1936. Museet ble bygget rundt skuten Fram.








Søndag ettermiddag tok jeg en tur til Fram museet for å se den berømte "Nansenflasken" på nært hold og lære litt mer om Nansens liv. Hvis du tror at Nansen hadde et alkoholproblem, så er det altså ikke den flasken det er snakk om her, men en flaske som kan ta vannprøver i dypet, en flaske oppfunnet av Nansen selv.  En smule flau og irritert tok jeg bussen tilbake til sentrum en time senere..

4. jul. 2011

Fridtjof Nansen - Starten på en ny norsk æra

Fridtjof Nansen (1861-1930)
Skiløper, forfatter, polarforsker, jeger, zoolog, oseanograf, kunstner, politiker, diplomat, statsmann, fredsprisvinner og i en kåring i Aftenposten år 2000 valgt av leserne til århundrets viktigste mann.
I anledning Nansen-Amundsen-året (som er i år :) ) har vi valgt  en av Norges største helter fra havet, Fridtjof Nansen, som månedens tema for juli. Vi innleder med et bidrag fra Wivi i Guide Oslo. Hun gir deg en introduksjon til denne beundringsverdige mannen. God lesing!

Tekst av:
Wivi Grønvold Andersen
Guide Oslo – Autoriserte Guider DA

På ski over Grønland

Med et mannskap på 5 startet Fridtjof Nansen i 1888 sin første ekspedisjon på ski over Grønland, med følgende motto:
"...kun fremad ordren ville lyde: Døden eller Grønlands vestkyst."

30. jun. 2011

Havets helter: Skaperen av marinbiobloggen


Den fantastiske Guri 

Guri og jeg.
Hunden som kjeder seg nederst til venstre heter Birk.

Det er mange som tappert gjør en innsats for havet i Norge: Bellona (25 år), Natur og ungdom, WWF (50 år), Norges naturvernforbund og utallige forskere på universiteter og institutter rundt omkring i Norge. Men uten marinbiobloggen.. akk hvor fattigt vårt virituelle nett ville vært. Denne runden med havhelter handler om marinbiobloggens egen primus motor, nemlig Guri . I dette ekslusive intervjuet blir du bedre kjent med skaperen av nettstedet vårt.

21. jun. 2011

Cousteau og Calypso

Kaptein Cousteau
I går satt jeg meg ned og tenkte litt over hvilken havhelt jeg ville vie dette innlegget til. Jeg hadde ikke behov for å tenke lenge. En iøynefallende rød topplue dukket opp i bevisstheten og svaret lå foran meg. Det er selvfølgelig Jacques-Yves Cousteau dette innlegget skal dreie seg om. Cousteau var offiser i den franske marinen, oppfinner, oppdager, økolog, marinbiolog, miljøaktivist, dykker, filmskaper, fotograf og forfatter. Hans pionerarbeid innen teknologi, undervannsfilming, formidling av marinbiologi og miljøaktivisme gjør ham til en av Marinbiologenes helter. Jeg har funnet frem litt info, noen bilder og et par videoklipp som fikk tårene til presse litt i øyekroken. Gjør deg klar til en bitteliten reise inn i Cousteaus arv. Hurra for mannen med den røde topplua!

13. jun. 2011

Hjelp Havets Haier unngå Haifinnefisket

Foto: Nancy Boucha / Marine Photobank
Av: Fredrik Myhre, leder for Hjelp Havets Haier

De siste tiårs intense haifiske har ført til en dramatisk nedgang i verdens haipopulasjoner. Hvert år fiskes det mellom 70 og 100 millioner hai og enkelte haiarter anslås å ha hatt en nedgang på hele 90 %. En stor andel av dette fisket foregår ved bruk av langline, en fangstmetode som fører til enorme mengder bifagst og som påfører dyr unødvendig lidelse. Mange steder fanges hai utelukkende på grunn av sine verdifulle finner. Finnene kappes av mens resten av dyret overlates lemlestet til dypet og den sikre død. Det bestialske fisket har ført til at haien i dag er den mest truede gruppe fisk som finnes i havet. Hjelp Havets Haier ønsker å etablere et nasjonalt lovverk mot import av illegale haifinner til Norge. Du kan hjelpe oss.

8. jun. 2011

Hurra for World Oceans Day 2011!

I dag, 8. juni, er det World Oceans Day (WOD)!! Vi håper du har kledt deg i blått for å markere dagen ;) Ta en titt på vår spotifyliste for å gi dagen en ekstra marinmusikalsk snert.
(URI: spotify:user:okei_marianne:playlist:3uhZXv8WGAAMF38u5pGGjw)

Årets WOD-tema er "Youth: the Next Wave for Change". Nytt av året er at temaet skal vare i to år! Markedsundersøkelser foretatt av the Ocean Project viser at "unge mennesker er det mest kunnskapsrike og motiverte segmentet av populasjonen når det kommer til miljø og bevaring". Dette kom ikke som noen bombe akkurat :) Et mer overraskende og svært gledelig resultat, er at foreldre i økende grad søker informasjon og råd fra sine tenåringsbarn om disse emnene.

Marinbiologene har en oppfordring til deg:

7. jun. 2011

6. jun. 2011

Flipper og andre helter

I juni skal vi feire sommeren og hedre pattedyr vi synes har gjort en særlig innsats for havet og formidling av marinbiologi. Dette gjør vi i anledning markeringen av World Oceans Day 2011 den 8.juni. Vi ønsker å sette av en hel måned til de som inspirerte oss til å studere marinbiologi og som minner oss på hvorfor vi gjør det vi gjør. På bildet over ser du TVkjendis Flipper, en utrolig smart delfin som i flere tiår har gjort mange nysgjerrige på hav og marinbiologi (oss selv inkludert). Andre tobeinte helter kommer på løpende bånd gjennom hele måneden.

25. mai 2011

Klimasmart sjømat - Marinbiologenes guide til sjømatguider - del 3

Du står i butikken og klør deg i hodet. Du ønsker å være en miljøbevisst forbruker, men hva er egentlig mest miljøvennlig? Du har hørt at fisk fra frysedisk ikke er like bra som fersk fisk, men - er det alltid sånn? Og er det egentlig sånn at all fersk fisk er bra? I siste del av vår guide til sjømatguider skal vi finne ut hvilke sjømatvalg som er mest miljøvennlig. Vi skal presentere en grei liste du kan ha med i lomma eller på mobilen, og vise deg veien mot mer informasjon. Heng på!

20. mai 2011

Marinbiologenes guide til sjømatguider - del 2


I del to av vår guide til sjømatguider skal vi se nærmere på miljømerking av sjømat.  Produkter som er sertifisert og godkjent av et miljømerke skal oppfylle bestemte krav og kriterier i forhold til miljøvennlig og bærekraftig produksjon. Miljømerking av sjømat har ikke blitt vanlig i Norge enda, og noen av merkene vi skal se nærmere på er kanskje ukjente for de fleste (oss selv inkludert). Nofima skriver i en artikkel at etterspørselen etter miljøsertifisert sjømat øker. Dette synes Marinbiologene er interessant.
Her skal vi ta en rask titt på tre merker og fortelle deg hvilke kriterier de bygger på: MSC (Marine Stewardship Council), Krav og FOS (Friends of the Sea).

9. mai 2011

Marinbiologenes guide til sjømatguider - del 1

Huskeregel: Uer er rød og på rødlista


Det er ikke alltid enkelt å velge middag for en miljøbevisst konsument. Her skal du få en kjapp introduksjon til noen nettsider med informasjon om vanlig norsk sjømat. Vårt mål er å gjøre deg mindre forvirret angående hvilken mat du kan spise med god samvittighet. Nettsidene vi skal se nærmere på er: WWF's sjømatguide, grønn hverdag og godfisk.no. I tillegg skal marinbiologene by på noen selvlagde huskeregler.

4. mai 2011

Hvordan velge riktig sjømat

Sommeren er på full fart inn i stua og kjøkkenet, og vi i Marinbiologene gleder oss over det. Med sommeren kommer også lange kvelder med deilig sjømat og god vin. Sjømat er godt, sunt og ofte miljøvennlig.

Likevel skal man være bittelitt forsiktig med hva slags sjømat man velger. Dette gjelder enten man er en landkrabbe som fisker i kjøledisken, eller man er en ramsalt sjøulk ute på havet som fikser seibiffen selv.

Følg oss på twitter, så får du med deg når vi poster tips på bloggen.

29. apr. 2011

Mikroplast - et makroproblem

Månedens tema nå  i april har vært marint søppel. Vi avslutter med et voksende problem, nemlig mikroplast. Plast har svært lang nedbrytningstid og vil ikke løses opp, men heller fragmenteres til bittesmå mikro-/ nanopartikler. Fordi vi stadig forbruker mer plast og mengden plast i havet øker, øker behovet for en grundig kartlegging av mikroplast. Dette gjelder også for norske farvann.

18. apr. 2011

Spøkelsesgarn

Fisken i havet er en av menneskets viktigste matkilder. Behovet for matvarer vokser i takt med jordas befolkning. For å dekke matbehovet blir nytt fiskeutstyr stadig større og mer effektivt og vårt innhugg i havets ressurser mer omfattende. En gang i blant kommer fiskeutstyr på avveie, og selv om utstyret ikke lenger betjenes av en fisker kan det fortsette å være en svært effektiv felle.  En meningsløs dødsfelle for fugl, sel, skilpadde, hval, rokke, hai og annen fisk som skulle komme i dets vei. Denne formen for utilsiktet uttak av marine dyr kalles spøkelsesfiske. Spøkelsesfiske ("ghost fishing") er et alvorlig miljøproblem som også har direkte konsekvenser for fiskere...

12. apr. 2011

Berg Hansen ute i hardt vær - igjen - Har ministeren vår tillit?

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen (Ap) eier omtrent ti prosent av Sinkaberg-Hansen AS, et selskap som driver med lakseoppdrett. Selskapet anklages for unøyaktig innrapportering av miljøtilstanden ved anlegget Risværgalten i Nord-Trøndelag og er nå politianmeldt. Nok en gang er det Kurt Oddekalv og Miljøvernforbundet som passer på. Oddekalv dro med seg NRK og en miniubåt med kamera for å undersøke forholdene under oppdrettsanleggets merder. Les saken og se og en svært informativ og god video her: NRK.



Vi i Marinbiologene registrerer at blesten fra forrige runde med politianmeldelser ikke har lagt seg. Sinkaberg-Hansen AS ble etterforsket av Økokrim i fjor for påstander om feilrapportering av lakserømming og høye forekomster av lakselus. Lenge før politiets konklusjon ble lagt på bordet, slo ministerens eget direktorat (Fiskeridirektoratet) fast at statsråden ikke kunne lastes for rømmingen. Vedtaket var signert av Otto Gregussen (Ap), tidligere fiskeriminister og god venn av Berg-Hansen (les saken her: NRK). Statsadvokaten henla senere saken, da etterforskningen til slutt faktisk viste at det ikke fantes grunnlag for straffeforfølgelse av hverken enkeltpersoner eller selskapet.

I fjor (20.03.2010) oppfordret førsteamanuensis i fiskerirett ved Universitetet i Tromsø, Peter Ørbech, fiskeri- og kystministeren om å vurdere og trekke seg fra sin post på grunn av inhabilitet. Justistdepartementets habilitetsvurdering viste nemlig at hun brøt reglene da hun frøs milliongebyrer mot oppdrettsnæringen.

Vi ønsker gjerne innspill fra dere i kommentarfeltet under.

Har du tillit til Lisbeth Berg-Hansen som fiskeri- og kystminister? 
Ja eller nei etter magefølelsen er nok, men skriv gjerne litt om hvorfor eller eventuelt hvorfor ikke hvis du har et argument eller fler :)



9. apr. 2011

Marint søppel - endelig et problem vi tar fullstendig ansvar for


I april skal vi se nærmere på et globalt miljøproblem, nemlig forsøpling av havet. Nå kommer fortidens synder og biter oss i ræva. Marinbiologene er pinlig berørt på alles vegne, men vi kan jo lære av våre feil. Kan vi ikke?

31. mar. 2011

Fornuft og forvaltning III: Rosa gulll og Miljøsynd

De siste årene har kunnskapen om negative miljøeffekter som konsekvens av havbruk gradvis økt. Med økt kunnskap har også forvaltning og regulering av denne næringen blitt politisk viktige saker. Spesielt har det vært fokusert på oppdrettsfiskens helse og konsekvenser av rømt fisk som blander seg med villfisk. I Norge har langt mindre oppmerksomhet vært viet andre utfordringer. Som f.eks at det samlede utslippet oppløste fosfor- og nitrogenforbindelser fra produksjonen av solgt norsk oppdrettsfisk er mellom to og tre ganger så stort som det samlede utslippet fra hele Norges befolkning.

Tygg litt på den...

17. mar. 2011

To be or not to be bærekraftig


Månedens tema bringer inn svimlende mye penger til statskassa. Eksport av norsk oppdrettslaks går så det suser (mer her og her) og 2010 var rekordår for næringen. Men før dollartegnene hypnotiserer deg fullstendig, ber marinbiologene deg om å se dypt, dypt inn i bærekraftigheten...

9. mar. 2011

Ny teknologi - Fargestifter på vei

Og akkurat da vi hadde foreslått blanke ark etterlyser Klif nye, fine fargestifter. På oppdrag fra Klif har Forskningsstiftelsen IRIS i samarbeid med NIVA laget rapporten Vurdering av nye tekniske løsninger for å redusere utslippene fra fiskeoppdrett i sjø. Alle fagmiljø inviteres til å komme med kommentarer eller nye innspill: se kunngjøring av høring. Høringsfristen er satt til 31. mars 2011. Les nyhetssaken her: Klif

6. mar. 2011

Skal det få en dag i mårå?

Da er vi igang med en ny måned, noe som betyr nytt tema her på marinbiobloggen. Som de fleste sikkert har fått med seg har debatten om miljøbelastningen fra oppdrettsanlegg herjet mellom oppdrettsnæringen og miljøorgansiasjoner med jevne mellomrom de siste årene...

20. feb. 2011

"Hekta på syre"


Snart er februar over og dermed også denne månedens tema som har vært havforsuring. Vi slutter av med organismer som er "hekta på syre": de acidofile.

For å forstå effektene av havforsuring og forhøyet andel oppløst CO2 i bentiske systemer har man foreslått å benytte økosystemer rundt hydrothermale piper som naturlige labratorier. Les mer her. Dette gjelder hovedsakelig for grunne områder, noe som er mer praktisk enn å bruke lignende økosystemer som finnes langt, langt ned i dypet.

17. feb. 2011

Havforsuring og konsekvenser - vingesneglens usikre framtid

Foto: Thorbjørn Rusnes, NM i undervannfoto 2010.

I forrige uke tok Marianne for seg mekanismene bak forsuring av verdens havområder. Kort fortalt skyldes synkende pH i havet økt utslipp av CO2 til atmosfæren som til slutt fører til økt mengde karbonsyre (kullsyre) i vannmassene. Vi fikk vite at surere hav kan få alvorlige konsekvenser for en rekke organismer. Denne uka skal vi ta en nærmere titt på hvilke organismer som rammes og hvorfor...


9. feb. 2011

Tapere på dypt vann

Av: Norith Eckbo
Utdrag fra en artikkel tidligere trykket i Argument #4 2010

Før vi oppdaget konsekvensene av vår moderne verden full av pestisider, elektrisk utstyr og blybensin, ble havet betraktet som en stor, umettelig søppelfylling. Løsningen på forurensning var fortynning, og havet var stort. Så stort at man trodde at alt man dumpet i sjøen kom til å bli uskadeliggjort av havets størrelse i seg selv. En naiv tankegang med fatale konsekvenser for resten av verden. I dag finner vi kvikksølv i hver eneste fisk, syntetiske forbindelser i Arktis, og ikke minst et altfor høyt nivå av CO2 i havet.

2. feb. 2011

Havforsuring

Klimaet er i endring som følge av økte CO2 utslipp til atmosfæren. Økte utslipp av CO2 har flere effekter, blant annet forsuring av havet. Kort fortalt er havforsuring et resultat av endret karbonutveksling mellom atmosfæren og havet.

Endring av pH-verdien i alle verdens hav vil ha konsekvenser for livet der. Forsuring vil spesielt påvirke organismer som tar opp karbonat fra vannmassene og bruker dette til å lage strukturer som f.eks skall. Eksempler på slike organsimer er enkelte planktonarter, hummer, vingesnegl, skjell og ikke minst koraller. Alle disse artene vil høyst sannsynlig få redusert levedyktighet dersom utviklingen fortsetter. Forsvinning av enkeltarter som danner leveområder eller er viktige næringskilder, kan få store konsekvenser også for resten av det marine økosystemet. Havforsuring er en alvorlig bi-effekt av økt CO2 utslipp og vi i Marinbiologene ønsker å rette fokus mot denne alvorlige situasjonen gjennom hele februar. 

Vingesneglen Clione limacina. Vingesnegl danner skall av aragonitt (et kalsiumkarbonat), og dette mineralet vil gå i oppløsning i et hav som er undermettet på kalk. (Foto: Jon Rønning, Havforskningsinstituttet)

23. jan. 2011

Vi er tilbake!

Folkens! Vi er klar over at det har vært stille her den siste tiden, men det har vi tenkt til å gjøre noe med i månedene fremover. Arbeidet med marinbiologene.no har i januar vært intensivt rettet mot design av nytt nettsted, overføring av alt materiale til eget domene (JIPPII! - sjekk adressefeltet ditt og gå gjerne inn på www.marinbiologene.no ;)) og ikke minst søknadskriving. 

Fra februar starter vi med et nytt konsept her på bloggen. I tillegg til innlegg om aktuelle marine saker kommer vi til å kjøre månedlige tema. Vi skal ikke røpe for mye, men en liten "teaser" skal dere få: Temaet for februar 2011 blir HAVFORSURING. 
Her er det mye å lære! Følg med!