Havforsuring og konsekvenser - vingesneglens usikre framtid

Foto: Thorbjørn Rusnes, NM i undervannfoto 2010.

I forrige uke tok Marianne for seg mekanismene bak forsuring av verdens havområder. Kort fortalt skyldes synkende pH i havet økt utslipp av CO2 til atmosfæren som til slutt fører til økt mengde karbonsyre (kullsyre) i vannmassene. Vi fikk vite at surere hav kan få alvorlige konsekvenser for en rekke organismer. Denne uka skal vi ta en nærmere titt på hvilke organismer som rammes og hvorfor...

Både blant dyr og alger finnes det organismer som danner skjell eller skall bestående hovedsaklig av kalsiumkarbonat (CaCO3, også kalt kalk). I Mariannes innlegg kunne vi lese at konsentrasjonen av karbonat går ned med synkende pH og at løseligheten av karbonatforbindelser vil øke. Dette har to viktige konsekvenser: For det første blir karbonatforbindelsene vanskeligere å få tak i, noe som spesielt kan påvirke vekstrater hos organismer som bruker disse som byggesteiner. For det andre øker forvitringen av kalkstrukturer som følger av oppløsning. Både liten vekst og høy oppløsningsrate kan redusere organismens sjanser for reproduksjon og overlevelse betraktelig.

Den kjemiske sammensetningen av biologisk dannet kalkstrukturer varierer, og ulike sammensetninger vil ha ulik grad av løselighet. Man kan derfor ikke bruke kunnskap om rent mineralsk kalk til å forutsi løselighetshastigheter og påvirkning på organismer. Empiriske data er få og derfor er det nesten umulig å komme med realistiske prediksjoner (se Klif). Her trengs det massiv forskningsstøtte og innsats, folkens! - Sleng dere på om dere kan ;)

Eksempler på potensielt utsatte organismegrupper som danner kalkstrukturer er muslinger, snegl, pigghuder, koraller, krepsdyr, kalkalger, kalkflagellater og foramniferer.

Vingesnegl, en av organismegruppe som danner kalkskall, er spesielt trukket frem som sårbar for forsuring. Vingesneglen spiller en utrolig viktig rolle i våre farvann som næringsgrunnlag for både fisk og fugl. Likevel finnes det lite forskning som sier noe om gruppens utbredelse, fødeinntak, generelle økologi og fysiologi (iflg HI). Det er derfor vanskelig å si noe om konsekvenser av at den skulle bli borte, annet enn at de forventes å være alvorlige for hele økosystemet. Noe som naturligvis vil kunne ramme fiskerinæringen hardt.

Endret pH vil også kunne påvirke andre prosesser enn skalldannelse og skalloppløsing. Enkelte studier har vist at lav pH kan påvirke luktesans hos fisk, tidlige livsstadier hos dyr og fotosyntese og næringsopptak hos alger, men her er fortsatt mye uvisst. Det er i det hele tatt store kunnskapshull knyttet til effekter av forsuring. Spesielt bør man finne ut hvordan organsimer reagerer på kombinerte effekter av realistisk lave pH-verdier, økt temperatur og forurensing.

Det er for tidlig å si noe mer konkret om hva den samlede effekten av forsuring vil bli. Vi vet f. eks. svært lite om økosystemets evne til å tilpasse seg og motvirke de negative effektene av lav pH. Det er i midlertidig svært naivt og ansvarsløst å klynge seg til håpet om at utviklingen i havet ikke skal få konsekvenser for den sterkeste drivkraften, nemlig landyret poplært kalt menneske.

Som Norith allerede har vært inne på, vil ikke et surere hav i første omgang plage badegjester eller folk som er glade i båtliv. Men, er du i tillegg glad i å spise fisk og skalldyr, glad i å fiske etter krabber eller makrell en varm sommerkveld, glad i dykke og se alt livet som utfolder seg under overflaten eller blir opprømt av et vak i en speilblank skumringsfjord er det grunn til bekymring. Bekymringen blir ikke mindre av å tenke på at fiskerinæringens fremtid kan betraktes som usikker. Jeg synes de fleste av oss bør kjenne en bekymringsrynke komme krypende frem i pannen akkurat nå.

Les gjerne Klifs rapport om kunnskapsstatus for forsuring av norske farvann.