Søk i bloggen

11. jul. 2011

Fridtjof Nansen og "flaska"

Fram museet ligger på Bygdøy og sto klart i 1936. Museet ble bygget rundt skuten Fram.








Søndag ettermiddag tok jeg en tur til Fram museet for å se den berømte "Nansenflasken" på nært hold og lære litt mer om Nansens liv. Hvis du tror at Nansen hadde et alkoholproblem, så er det altså ikke den flasken det er snakk om her, men en flaske som kan ta vannprøver i dypet, en flaske oppfunnet av Nansen selv.  En smule flau og irritert tok jeg bussen tilbake til sentrum en time senere..

Vitenskapsmann og oppfinner

Nansen var det man kaller en interdisiplinær forsker, en forsker som jobber innen flere grener av vitenskapen. Han arbeidet både innen nevrobiologi, marinzoologi, geologi, som ocenograf (havforsker) og visstnok også med middelalderforskning. Professor Nils Chr. Stenseth ved UiO beskriver det slik i sin kronikk om Nansen: Den faglige nysgjerrigheten hans ledet han fra det ene feltet etter det andre - der han hele tiden dro nytte av det han til enhver tid hadde lært og forstått. (Les kronikken her). Og det ledet han nok også til å oppfinne "The Great Nansen Insulated Water Bottle".

Dypt polhav
Vannhenter utstilt på Fram museet.
At Polhavet var et dypt hav på hele 4000 m, var den mest uventede oppdagelsen under Framferden. Det var langt dypere enn hva Nansen hadde forestilt seg. Den 2000 m lange medbragte wiren var ikke lang nok, og mannskapet måtte spleise en lengre streng, med stropper fra masteriggen. I tillegg til måling av dyp, ble det også tatt temperaturmålinger med en vannhenter laget av Fram's førstemaskinist Anton Amundsen (se bildet over). Når vannhenteren hales opp begynner propellen å rotere og ventilen lukker sylinderen. Denne vannhenteren var ikke nøyaktig nok, mente Nansen og forbedret måleteknikken.


Nansenflasken
"The Great Nansen Insulated Water Bottle". Dette eksemplaret er utstilt på Fram museet.

Figuren er hentet fra Oceanworld
Når en havforsker/marinbiolog er ute i felt, er det nødvendig å ta målinger av forholdene i vannmassene på lokaliteten hun/han er. Enten du undersøker havstrømmer, fisk, bløtdyr eller tang, er det viktig å notere seg blant annet dyp, temperatur, trykk og saltholdighet på feltlokaliteten. Dette kan gi deg viktig informasjon om levesett og habitatvalg til arten du skal undersøke eller fortelle deg noe om lagdelingen og strømmene i vannmassene under deg. For å ta prøver av vannet oppfant Nansen en praktisk vannhenter kalt Nansenflasken (eng. Nansen Bottle) i 1910.  Nansen firte den åpne flasken ned i vannet langs en kabel. I det flasken nådde dypet Nansen ønsket å hente vannprøver fra, slapp han et blylodd langs kabelen. Når loddet treffer vannhenteren, vil flasken raskt snus opp-ned og lukke seg slik at vannet blir fanget inne i flasken.


Inne i flasken hadde Nansen plassert et kvikksølvtermometer som, når det ble snudd på hodet, vil vise temperaturen i det øyeblikket Nansen flasken ble lukket. (Les mer om dette her).Termometeret var plassert i en beholder som tåler økende trykk. For å måle trykket derimot, hadde han et kvikksølvtermometer som ikke var beskyttet mot trykk , hvor da termometerets vegger blir presset sammen og slik vil påvirke temperaturavlesningen. Trykket kunne Nansen lese av ved å sammenligne de to termometerene. Les mer om Nansenflasken på Fram museets nettside.

Dagens måleinstrumenter
Denne type vannprøvetaker er fortsatt i bruk i dag, men noe modernisert. I dag monteres de ofte flere sammen i rosett og utløses på forskjellige dyp ved hjelp av elektriske signaler gjennom vaieren. På store fartøy brukes gjerne en CTD (måler conductivty (ledningsevne ~ saltholdighet) - temperatur - dyp/trykk), mens på mindre båter kan man ta med seg en noe mindre variant enn avbildet under. (Les mer her).















Epilog:
Noen kommentarer til Fram museets utstilling
Jeg synes at et museum som har et så spennende formål som å vise frem Norges viktigste ekspedisjoner innen norsk polarhistorie, burde skru opp ambisjonsnivået et par hakk.
Det er flere grunner  til at jeg både ble flau og irritert da jeg forlot museet. For det første så overrasker det meg at de ikke har lagt mer jobb i å forklare hvordan de vitenskapelige instrumentene faktisk fungerer. Jeg savnet også at de ikke henvender seg mer til de yngre. Her har man en glimrende anledning til å inspirere kommende generasjoner til å bli oppdagelsesreisende og vitenskapsmenn. Det er heller ikke er satt av plass til nyere tids polfarere, hvem er vel mer inspirert av Nansen enn Børge Ousland og Jarle Andhøy? En seksjon om klimaendringer og hva dette gjør med isforholdene på polene, synes jeg også er relevant for museet. Og Nansenflasken lå ikke der den skulle i sitt monter. Hmpf...Men jeg fant den et annet sted. Der den skulle ligge lå følgende lapp:


Jeg vet ikke om turistene på Fram museet vil forstå hvorfor Nansen trengte en temperaturmåler på vannflaska si, men men. Du og jeg gjør i hvertfall det. Dessuten kan ikke Nansen ha hatt med seg denne på den første Framferden  slik det står på museets hjemmeside, når han fant den opp i 1910..hmpf..





























3 kommentarer:

  1. Håper noen fra museet leser dette. Spennende innlegg og konstruktive tips :)

    SvarSlett
  2. Jeg glemte å nevne Cecilie Skog, eneste kvinne som har nådd både Nordpolen, Sydpolen og Mount Everest. Det var også litt flaut;)

    SvarSlett
  3. så artig!! helt supert :)
    Du glemte Britt Thorstensen også ;)
    Nordpolen, Sydpolen, over Grønland samt nådd toppen av Elburus og Denali

    SvarSlett