Hvordan vil Bellona gjøre saltvann, sol og alger om til ferskvann, mat og drivstoff?

Les om Bellona's spennende prosjekt og du får vite svaret.

I år feirer Bellona 25 år og gir ut et jubileumsmagasin med en veldig spennende artikkel om Sahara Forest Project. Marinbiologene.no presenterer her en forkortet versjon av denne artikkelen.  Artikkelen kan du lese i sin helhet her. Vi gratulerer Bellona med 25 års jubileumet!

Algedrivhus. Illustrasjonen viser et åpent algedyrkingsanlegg ("raceways ponds"), kombinert med saltvannsdrivhusene som benyttes i Sahara Forest Project. Arkedyrking gir mye biomasse på lite areal. Illustrasjon: Sahara Forest Project.

Sahara Forest Project

Vi tar av det som finnes i overflod her i verden; sjøvann, ørken og sol. Av det lager vi produkter det er knapphet på; ferskvann, mat og drivstoff. Samtidig bindes CO2 opp i plantene og bremser klimaendringene. Med Sahara Forest Project løser Bellona verdensproblemer!

Verden har mengder av saltvann, sol og alger, men trenger drikkevann, mat og drivstoff. Sammen med gode partnere, har Bellona et veldig spennende prosjekt på gang som tilbyr løsninger på disse ressursproblemene. Og det virker; en rekke pilotanlegg har vist gode resultater og de første kommersielle initiativene har solgt sine første tomater.
På  Google Zeitgeist-konferansen i 2007 hørte Frederic Hauge Michael Pawlyns foredrag om å imitere naturens løsninger. Arkitekt Pawlyn som har vært involvert i Eden-prosjektet i Cornwall (mer her), og er en av verdens ledende eksperter innenfor sitt fagfelt, hørte på sin side Bellona-lederen fortelle om CO2-fangst og lagring. De fant fort tonen og året etter informerte Pawlyn Hauge om Sahara Forest Project, som han hadde startet opp sammen med to andre briter: oppfinner Charlie Paton, som hadde konstruert en type saltvannsdrivhus, og seniorpartner og ingeniør Bill Watts.

Den namibiske ørkenbillen henter drikkevannet sitt fra lufta ved å kondensere fuktighet på skallet og helle dråpene i seg. Den har inspirert teamet bak SFP. Foto: Vladimir Wrangel, fotolia.com

Inspirert av en ørkenbille

Den namibiske ørkenbillen utnytter temperaturforskjellen mellom natt og dag og lager sitt eget drikkevann gjennom å kondensere vann på skallet. Når den vil drikke, tilter den på kroppen slik at vannet renner inn i munnen. Billens geniale måte å hente vann fra lufta på er etterlignet i teknologiene som inngår i Sahara Forest Project (SFP). 

Bellona gikk entusiastisk inn i prosjektet, og sammen begynte det nye SFP-teamet å se på hvilke løsninger som kunne skapes ved å bringe sjøvann inn i ørkenen og sette sammen nye og gamle miljøløsninger. Ideen var å skape synergier og samspill blant annet ved bygge saltvannsdrivhus i samdrift med anlegg for solkraft. Ved å bruke sjøvann kunne biomasse produseres uten å bruke opp ferskvannsressurser, men tvert imot produsere ferskvann og samtidig revegetere ørkenen.

Saltvann + sol = drikkevann

Hver dag fordamper store menger ferskvann fra verdenshavene og forårsaker skyer og nedbør. I et saltvannsdrivhus etterliknes denne prosessen ved at man lar saltvann renne over en porøs overflate. I møte med den varme ørkenlufta fordampes ferskvann fra saltvannet. Dette sørger for et betydelig kjøligere og fuktigere miljø inne i drivhuset. Plantene som dyrkes i drivhuset forbruker dermed betydelig mindre vann enn de ville hatt behov for i den glohete ørkenen. En del av fuktigheten i lufta vil kondensere på drivhusstrukturen på samme måte som det kondenseres ferskvannsdråper på ørkenbillens skall. Dette kan samles opp og brukes til å vanne plantene. Resten av fuktigheten blåser ut og skaper vekstforhold for både plantede nyttevekster og vill vegetasjon i nærmiljøet utenfor drivhusene. Saltvannsdrivhusene virker sammen med et konsentrert solenergianlegg hvor speil fokuserer lyset til en varmesamler som koker vann for å drive en dampturbin som produserer strøm.

Algene og deres fantastiske egenskaper

Med Bellona på laget fikk SFP finansiert den første mulighetsstudien i 2009 og teknologisamspillet ble utvidet til også å omfatte nye kilder til biomasse for energiformål, som for eksempel alger:

– Dette er en gyllen mulighet til å utvikle produksjon av grønne vekster i saltvann og dermed øke produksjonen av biomasse uten at det kommer i konflikt med matproduksjon på fruktbar jord.

Alger er hurtigvoksende, de kan dyrkes på et mye mindre areal enn for eksempel raps og likevel gi samme mengde biomasse. Ved å tilføre ekstra CO2 kan man intensivere algeveksten. Mange algearter inneholder en betydelig del olje som kan brukes til energiformål. De første flygninger av passasjerfly med algeolje på tanken er allerede gjennomført! Algene kan også tørkes direkte og brennes i biokraftverk med CO2 -fangst og lagring.

– Alger gir mulighet til CO2-nøytral – eller til og med CO2-negativ produksjon av energi – uten å legge beslag på verdifulle ferskvannsressurser eller landbruksjord, sier SFPs Joakim Hauge entusiastisk.

Solenergi og salt til maten

Konsentrert solenergi regnes i dag som en av de lovende fornybare energiteknologiene, men har utfordringer med kjøling av anleggene. SFP har utviklet løsninger for kjøling med saltvann, noe som kan bidra til å gjøre konsentrert solkraft konkurransedyktig, også på pris.

En rekke andre spennende synergier oppstår i samspillet mellom solenergianleggene og en saltvannsinfrastruktur. Solenergianleggene vil produsere restvarme som kan brukes til å fordampe mer ferskvann, samtidig som en liten del av elektrisiteten brukes til drift av anlegget. Elektrisiten kan også brukes til å drive et anlegg for avsalting av sjøvann.

Et SFP-anlegg vil i motsetning til tradisjonelle avsaltningsanlegg ikke medføre utslipp av salt tilbake til havet. Saltvannet kondenseres ned til rent salt som kan selges som et kommersielt produkt eller være utgangspunkt for fremstilling av ulike materialer.

– Målet er å teste så mange teknologier som mulig. Det som er avfall eller en effekt fra én teknologi kan være en nyttig ressurs for en annen, konkluderer Joakim Hauge.

Grønne jobber i U-land

Prosjektet har kimen i seg til å stogge både klimaproblemet og fattigdomsproblemet i verden, mener Frederic Hauge:

– En storskala utrulling av prosjektet har potensial til å skape millioner av grønne jobber i utviklingsland – og den globale oppvarmingen har kommet så langt at vi ikke bare trenger store klimakutt eller CO2-nøytrale løsninger, vi trenger også CO2-negative løsninger, som Sahara Forest Project.

Mer energi, mat og vann 

Frederic Hauge og Mohammad Saqr, Chief Commissioner i Aqaba Special Economic Zone (ASEZA) signerer avtalen om bruk av landområder. Bak står utrenriksminister Jonas Gahr Støre og den jordanske utenriksministeren, H.E. Nasser Judeh. Foto: Sahara Forest Project.

 Til tvilere som synes dette høres for fantastisk ut til å kunne stemme, svarer Frederic Hauge:

– Sahara Forest Project er en voldsomt ambisiøs satsing fra Bellona, men ambisiøse er akkurat det vi må være. Med de store utfordringene som finnes, har vi ikke lov til å tenke små tanker. En avgjørende forutsetning for å løse både klima- og matproblemene i verden er å sette utviklingsland i stand til å produsere sin egen mat, sitt eget vann og sin egen rene energi, istedenfor å importere olje fra oss. Og dette er ikke for godt til å være sant. Det er sant.

En mulighetsstudie er gjennomført og et demonstrasjonssenter er i ferd med å bli realisert i Jordan.

Andre relevante rapporter:

FN's fjerde klimarapport (2007)

How to combat global warming (2008) - en Bellona rapport.

Gå til Sahara Forest Project’s nettside.