Søk i bloggen

15. jan. 2012

Norges undersjøiske nasjonalpark



Godt nytt år til deg! Vi er i gang med et nytt "marinbiobloggår" og har et hav av spennende planer på lur. Fortsett å kontakte oss og kom med innspill, det setter vi stor pris på. Allerede kan du krysse av to datoer i kalenderen din, 5.mai er strandryddedagen og 8.juni er det igjen World Oceans Day.
Så kan du dykke ned i vårt første innlegg for i år.

Visste du at vi har en marin nasjonalpark i Norge? Du har sikkert hørt om nasjonalparkene i Rondane og på Dovrefjell, men i 2009 fikk Norge sin første og hittil eneste marine nasjonalpark på Ytre Hvaler.
Med bløtbunn, rike tareskoger og koraller innehar nasjonalparken et unikt og verdifullt marint økosystem. Hvis du ønsker å utforske parken kan du det, både med båt og dykkeutstyr. Kajakkpadling og fiske er også tillatt. Ønsker du å overnatte kan du slå opp telt på Storesand eller på deler av Akerøya. I tillegg er det flere kystledhytter du kan leie.



Nasjonalparker i Norge og i utlandet


Koraller på The Great Barrier Reef. Foto: Wikipedia
Det er Direktoratet for naturforvaltning som oppretter nasjonalparker og har ansvaret for forvaltningen av parkene i Norge (mer her). Naturområder som blir nasjonalparker kjennetegnes av et unikt dyre- og planteliv, gjerne i kombinasjon av sjeldne og sårbare naturtyper som er lite berørt av menneskelig påvirkning. Nasjonalparkene skal først og fremst begrense menneskelig virksomhet og utbygging, som en tilrettelegging for friluftsliv og ikke-motorisert ferdsel. Nasjonalparker regnes i Norge som en middels streng verneform. Strengere vern kalles naturreservat. I motsetning til naturreservater, er nasjonalparker som regel større i utstrekning. Innenfor en nasjonalpark kan det finnes delområder med strengere områdevern, for eksempel et eller flere naturreservater eller naturminner. Jakt, camping og friluftsliv er som regel tillatt på bestemte vilkår i en nasjonalpark, men generelt gjelder det at man ikke skal forstyrre dyrelivet der unødig. Kjente marine nasjonalparker i utlandet er The Great Barrier Reef National Park i Australia og Biscayne nasjonalpark i Florida. Australia har totalt flest nasjonalparker i verden.


Ytre Hvaler nasjonalpark 


Nasjonalparken er et viktig yngleområde for steinkobbe, en selart på rødlista. Foto: Marcel Burkhand/Forskning.no
Ytre Hvaler Nasjonalpark er et av de viktigste områdene for friluftsliv i Oslofjorden. Store arealer ble tidlig sikret som friluftsområder av Oslofjordens Friluftsråd. Kystlandskapet her er preget av glatte svaberg og vindpåvirket kystskog og under vann skjuler det seg store naturverdier. Det er stor variasjon i bunnforholdene. Artsrikdommmen er stor på bløtbunnsområder og hardbunnsområder fra grunne bølgeutsatte områder ved Heia til dyp på over 400 meter mellom Søster og  Torbjørnskjær. 


Kaldtvannskoraller (øyekorall) og lusuer. Foto: Ytre Hvaler nasjonalpark
Det er flere korallrev i området. Det mer enn 1200 meter lange Tisler-revet utpeker seg spesielt, og er et av verdens største kjente innenskjærs kaldtvannsrev. Slike rev er svært skjøre, og tar lett skade av både tråling og forurensning. Det er registrert både gule og hvite varianter av disse ekstremt saktevoksene kaldtvannskorallene i området.  
For de som har lyst til å lære mer om nasjonalparken på Ytre Hvaler anbefaler vi deg å besøke nasjonalparksenteret på Skjærhalden. 
Her finner du informasjon om hvordan du kan besøke nasjonalparken. 
Samarbeid med Kosterhavets nationalpark 
På svensk side av riksgrensen er Kosterhavets nationalpark etablert med fokus på de marine naturverdiene og tilknyttet urørt kystlandskap. Det har vært nær kontakt med svenske myndigheter under utarbeidelse av verneforslagene. De to nasjonalparkene fremstår som ett stort verneområde med fokus på den marine naturen og kystlandskapet. 
Fiskeri i nasjonalparken 
Ytre Hvaler er viktig for de lokale fiskerne fordi det ligger nært hjemmehavnene deres. Det er særlig reketråling som har økonomisk betydning. Betydningen av annet fiske er mindre fordi bestandene er redusert de siste årene. Fiske med redskap som garn og teiner kan fortsette i nasjonalparken. I enkelte områder vil reketråling og annen aktivitet som  kan skade sjøbunnen og korallrevene ikke være tillatt.  
Godafoss ulykken    
17.februar i år gikk containerskipet Godafoss på grunn i nasjonalparken. Skipet lakk olje og man var svært bekymret for hvordan utslippet ville påvirke korallene og dyrelivet. Les mer her. I etterkant av oljeutslippet har det ikke kommet frem at økosystemet i nasjonalparken har tatt alvorlig skade (mer her). Graden av miljøkonsekvenser som følge av et oljeutslipp henger tett sammen med rådende vind- og strømforhold og tidspunktet på året for utslippet.
Marine nasjonalparker du må besøke før du dør  

Har du besøkt en marin nasjonalpark? Fortell oss om opplevelsen, så lager vi listen "Marine nasjonalparker du må besøke før du dør".

10 kommentarer:

  1. Jeg er ganske sikkert på at jeg har besøkt denne nasjonalparken, men kan ikke si det var et bevisst besøk. Ikke like lett å sette opp velkommenskilt på veien inn til en marin nasjonalpark som det på land kanskje...

    SvarSlett
  2. Men det er et godt poeng å merke nasjonalparken så godt det går, på holmer og strender. Har du besøkt en annen marin nasjonalpark? Send oss ditt tips. Jeg har vært i Costa Rica, i Tortuguero. Her står det litt om den på wikipedia
    http://en.wikipedia.org/wiki/Tortuguero_National_Park
    Der var det så vakkert, uforglemmelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Abel Tasman nasjonalpark på New Zealand er mitt tips: http://www.newzealand.com/int/article/abel-tasman-national-park/
      Flere dager i kayak med telt og lett oppakning, våkne opp på øde fantastiske strender, dumpe over mørke grotter og observere dyrelivet i stillhet fra en kayak kan bare anbefales! Helt fantastisk opplevelse :-)

      Slett
  3. Morten Uglebjerg Norli23. januar 2012 kl. 10:39:00 CET

    At vi har en marin nasjonalpark i Norge var nytt for meg. Spennende lesning! Jeg har lyst til å være med på strandryddedagen neste år!(er på turné i år)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da må vi få være med på turne neste år der igjen synes nå jeg;)i 2014!

      Slett
  4. Det var nytt for meg at vi hadde undersjøisk nasjonalpark! Hva er viktigst ved å definere det som nasjonalpark - å gjøre "skatten" mere kjent, eller å unngå uheldige utbygginger?

    SvarSlett
    Svar
    1. Gode spørsmål Jørn! Jeg synes det er veldig viktig at vi tar med barna til nasjonalparken og at vi overfører viktige verdier og gode holdninger til dem. Enig?

      Slett
  5. Fikk virkelig lyst å oppsøke denne undersjøiske nasjonalparken med min datter.

    SvarSlett
  6. Jeg har en hytte ved kanalen mellom kløvern og øyen Tisler. det er mitt absolutt yndlingssted på jord! men jeg har lagt merke til forandringer der i de siste årene.. jeg har på følelsen at flo og fjære er blitt sterkere og jeg har lagt merke til at det er kommet en hel del brennmanet plus en ny manettype. og en kjøttetende snegle. Den henger seg på krabbebeitet mitt... noe forandrer seg og jeg vet ikke om jeg liker det.. Det er et så vakkert sted! ta vare på dette!

    SvarSlett
  7. Det er interessante observasjoner du forteller om Johanna og vi er enige meg deg om at vi må ta vare på den vakre naturen vår langs kysten. Gjennom implementeringen av EU's vanndirektiv (som blant annet legger føringer for vannkvalitet og bevaring av biologisk mangfold i kystsonen) og gjennomføring av marine forvaltningsplaner i alle norske havområder har Norge de siste årene økt fokuset på en god forvaltning av havet vårt. Dette er godt nytt. Men i samme stund har vi klimaendringene som gjør at arbeidet blir vanskeligere og forskere jobber på spreng for å finne ut hva klimaendringene kan føre til. De siste årene har det vært rekordår for enkelte manetarter og bakgrunnen for dette kan være sammensatt. Kanskje er det en direkte følge av at temperaturen i havet stiger, at vinden blir sterkere og stuver opp maneter i enkelte områder eller kanskje er det en indirekte følge som at sikten i kystområdet har endret seg og dermed gjør at manetene (som ikke trenger å se for å fange byttet sitt) trives godt. Flo og fjære styres av månen, men vinden er og med på å bestemme lokale variasjoner. Jeg synes å ha merket at vinden har vært kraftigere de siste somrene i Oslo, men jeg har ikke sjekka om dette faktisk stemmer. Noen som vet? Noen snegler er rovdyr spiser f.eks blåskjell og rur og andre er åtselsetere (spiser rester av døde dyr) og noen er planteetere. Om sneglen og maneten du nevner er nye arter i området er veldig interessant. Hva med å ta et bilde av dem neste gang, så kan en sneglekjenner og manetekspert fortelle oss mer?

    SvarSlett