Tareskog, ubudne gjester, gretne gamle gubber og lys i enden av tunnelen

Frisk sukkertareskog (Foto: NIVA)

Gjennom ti år har Sør-Norge vært rammet av en økologisk krise. Krisen er relativt lite omtalt fordi den foregår under vann. Da jeg satte igang med mitt PhD-prosjekt ble jeg overrasket over endel negative responser. Blant annet ble jeg fortalt at mitt prosjekt var idiotisk bruk av ressurser. Etter fire års arbeid kan jeg bestemt si at de tok feil.

Tareskogen

Tareskoger finnes mangesteder i
verden. Dette er nok kjempetaren
Macrocystis pyrifera som vokser
i Stillehavet.
(Foto: NTNU)

Frodige, majestetiske og mystiske skoger finnes fortsatt, også under vann. Jeg vil påstå at tette tareskoger, der brungrønne kroner ruver over busklignende alger i vibrerende rødfarger er vel så spektakulære å observere som de litt mer berømte korallrevene. Undervannsskoger finnes i store deler av verden, og de danner viktige leveområder for fisk, krepsdyr, snegl og andre smådyr. Dyreliv som vi mennesker nyter godt av.

I Norge har vi primært to skogdannende tarer, som begge har vært utsatt for alvorlige bestandreduksjoner. Stortaren (Laminaria hyperborea) beites ned av glupske kråkeboller og sukkertaren... tja, grunnen til at sukkertaren  forsvinner er noe mer uklar. Dette innlegget handler om sukkertaren (Saccharina latissima) - arten jeg forsker på.

Sør i Norge ble omfattende ødeleggelse av tareskog rapportert i 2002. Lokale fiskere forteller at korte perioder med glissen tareskog har vært vanlig, men at omfanget og varigheten vi ser nå er alarmerende. Med tareskogene forsvinner nemlig mye av dyrelivet, og dermed også fiskernes livsgrunnlag.

Sukkertare er en kaldtvannsart som trives dårlig når badetemperaturene preger forsidene av landets tabloidpresse (altså når termometeret kryper opp og forbi 20 °C). Mange har derfor hevdet at økt havtemperatur er den desidert viktigste årsaken til den sørgelige tilstanden Skagerraks tareskoger er i. Selv om denne forklaringsmodellen er svært spekulativ, har til og med enkelte etablerte forskere hevdet at det ikke er vits i å se seg om etter andre forklaringer. Med dette innlegget vil jeg frekt og freidig - og med vitenskapen i ryggen - slakte denne opfatningen.

I et annet lys

Taren er en alge, og algene kan på mange måter betraktes som havets svar på planter. Akkurat som et bjørketre på land, trenger taren i havet lys for å overleve. Gjennom fotosyntese utnytter alger energi fra sollys til å danne kjemisk energi (les mer om fotosyntese her). 

Når temperaturen øker, så øker også metabolske prosesser inni de fleste organismer. Som en tommelfingerregel sier man at prosessenes hastighet dobles per 10 °C økning i temperatur. Årsaken er, grovt sagt, at kjemiske reaksjoner går fortere når det er varmt enn når det er kaldt. Konsekvensen er, veldig grovt sagt, at organismen trenger mer energi. Og hvor får taren sin energi fra? Jepps nettopp - fra sollyset.

Altså; høy temperatur -> høyt energiforbruk -> høyt energikrav/lyskrav. 

Slapp tare

Men hva skjer med selve fotosyntesen når temperaturen øker? Svaret er at sukkertaren blir mindre effektiv, - eller rett og slett litt slapp. Nye studier viser nemlig at sukkertarens evne til fotosyntese er relativt lav ved det vi mennesker opplever som behagelig badetemperatur (altså fra 20 °C og oppover). Det betyr at taren ikke alltid er i stand til å høste så mye energi som den trenger.

Perioder med veldig høye temperaturer virker som en sannsynlig forklaring på periodevis glissen tareskog, slik fiskerne forteller at har vært vanlig. Men jeg mener det er en dårlig forklaring på den ti år lange avskogingen vi har sett nå. Hvorfor? Jo, fordi vi har hatt flere år med lave temperaturer og godt potensiale for gjenvekst uten at dette har skjedd.

I skyggen av ubudne gjester

I samarbeid med forskere fra HI og NIVA har jeg publisert studier som viser at tarebladet dekkes av ubudne gjester i løpet av den norske sommeren. De små gjestene er både dyr og alger som vokser på sukkertarens blad. Slike organismer betegnes som epifytter. (I motsetning til hva leksikon forteller deg, bruker vi ordet "epifytt" om både dyr og alger. Ordet stammer fra det greske epi som betyr på og phyton som betyr plante.) Dette høres kanskje koselig ut, men for taren byr gjestene egentlig bare på problemer. For det første blokkerer epifyttene en god del av det livsviktige sollyset, og for det andre gjør påveksten (pga økt masse) at kraftige vannbevegelser lettere skader taren. Etter en sommer med lite lys og ekstra masse å drasse på er taren rett og slett utslitt. Den dør. I tillegg gjør økte mengder slam og trådalger på bunnen at nye rekrutter utenfra sannsynligvis har vanskeligheter med å slå seg ned.

Sukkertare fullstendig dekket av epifytter (Foto: NIVA)

En gretten gammel forsker (les: gubbe) sendte i følge min kollega et brev til forvaltningsmyndigheter der han utbasunerte at man ikke trenger å være “rakettforsker” for å forstå at bortfall av tare skyldes økt havtemperatur og at ytterligere undersøkelser er sløsing med ressurser... Det er fortsatt litt uklart for meg hvor rakettforskeren kommer inn i bildet. Jeg er tareforsker, og jeg mener jeg har bevist at vi også må utforske andre hypoteser.


Kjære nye Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Regjeringer har siden 2002 (se her) uttalt at arbeid for gjenoppretting av tareskog er en prioritert sak. Det er forsåvidt bra. Likevel har forvaltningen valgt å avslutte eller kutte ned på viktige overvåkingsprogram som f.eks. Sukkertareovervåkingen og Kystovervåkingen. Er det gretne gamle gubber som har fått gehør her? Selv en rakettforsker burde kunne se at det er nødvendig å skaffe en helhetlig forståelse av tareskogene for at effektive gjenopprettingstiltak skal kunne settes i verk. Ta for eksempel en titt på dette forslaget til tiltak for å redde tareskog som ble presentert for Miljøverndepartementet (som HASTESAK) i 2010 (PDF) ( - og nå skriver vi altså 2012!)

Tarskogsdød er en økologisk tragedie, men det er en tragedie vi kanskje kan gjøre noe med! Vi kan ikke sette oss på ræva og utelukkende skylde på global oppvarming. - Nye undersøkelser tegner faktisk et litt mer nyansert bilde. Skal vi se frodig tareskoger vende tilbake til Skagerrak, er det viktig at forvaltningsmyndighetene våre ikke gir opp. Fisk frem tiltaksforslaget fra arkivet og få ut fingern! Det er lys i enden av tunnelen :-)

Hva synes dere som har lest helt hit om at et forslag til redningspakke for tareskogen bare er lagt på hylla? Jeg synes det er skikkelig teit. Enig/ uenig? Skriv gjerne i kommentarfeltet under.