Søk i bloggen

23. mars 2012

Tareskog, ubudne gjester, gretne gamle gubber og lys i enden av tunnelen

Frisk sukkertareskog (Foto: NIVA)
Gjennom ti år har Sør-Norge vært rammet av en økologisk krise. Krisen er relativt lite omtalt fordi den foregår under vann. Da jeg satte igang med mitt PhD-prosjekt ble jeg overrasket over endel negative responser. Blant annet ble jeg fortalt at mitt prosjekt var idiotisk bruk av ressurser. Etter fire års arbeid kan jeg bestemt si at de tok feil.

Tareskogen

Tareskoger finnes mangesteder i
verden. Dette er nok kjempetaren
Macrocystis pyrifera som vokser
i Stillehavet.
(Foto: NTNU)



Frodige, majestetiske og mystiske skoger finnes fortsatt, også under vann. Jeg vil påstå at tette tareskoger, der brungrønne kroner ruver over busklignende alger i vibrerende rødfarger er vel så spektakulære å observere som de litt mer berømte korallrevene. Undervannsskoger finnes i store deler av verden, og de danner viktige leveområder for fisk, krepsdyr, snegl og andre smådyr. Dyreliv som vi mennesker nyter godt av.

I Norge har vi primært to skogdannende tarer, som begge har vært utsatt for alvorlige bestandreduksjoner. Stortaren (Laminaria hyperborea) beites ned av glupske kråkeboller og sukkertaren... tja, grunnen til at sukkertaren  forsvinner er noe mer uklar. Dette innlegget handler om sukkertaren (Saccharina latissima) - arten jeg forsker på.

Sør i Norge ble omfattende ødeleggelse av tareskog rapportert i 2002. Lokale fiskere forteller at korte perioder med glissen tareskog har vært vanlig, men at omfanget og varigheten vi ser nå er alarmerende. Med tareskogene forsvinner nemlig mye av dyrelivet, og dermed også fiskernes livsgrunnlag.

Sukkertare er en kaldtvannsart som trives dårlig når badetemperaturene preger forsidene av landets tabloidpresse (altså når termometeret kryper opp og forbi 20 °C). Mange har derfor hevdet at økt havtemperatur er den desidert viktigste årsaken til den sørgelige tilstanden Skagerraks tareskoger er i. Selv om denne forklaringsmodellen er svært spekulativ, har til og med enkelte etablerte forskere hevdet at det ikke er vits i å se seg om etter andre forklaringer. Med dette innlegget vil jeg frekt og freidig - og med vitenskapen i ryggen - slakte denne opfatningen.

I et annet lys

Taren er en alge, og algene kan på mange måter betraktes som havets svar på planter. Akkurat som et bjørketre på land, trenger taren i havet lys for å overleve. Gjennom fotosyntese utnytter alger energi fra sollys til å danne kjemisk energi (les mer om fotosyntese her). 

Når temperaturen øker, så øker også metabolske prosesser inni de fleste organismer. Som en tommelfingerregel sier man at prosessenes hastighet dobles per 10 °C økning i temperatur. Årsaken er, grovt sagt, at kjemiske reaksjoner går fortere når det er varmt enn når det er kaldt. Konsekvensen er, veldig grovt sagt, at organismen trenger mer energi. Og hvor får taren sin energi fra? Jepps nettopp - fra sollyset.

Altså; høy temperatur -> høyt energiforbruk -> høyt energikrav/lyskrav. 

Slapp tare

Men hva skjer med selve fotosyntesen når temperaturen øker? Svaret er at sukkertaren blir mindre effektiv, - eller rett og slett litt slapp. Nye studier viser nemlig at sukkertarens evne til fotosyntese er relativt lav ved det vi mennesker opplever som behagelig badetemperatur (altså fra 20 °C og oppover). Det betyr at taren ikke alltid er i stand til å høste så mye energi som den trenger.

Perioder med veldig høye temperaturer virker som en sannsynlig forklaring på periodevis glissen tareskog, slik fiskerne forteller at har vært vanlig. Men jeg mener det er en dårlig forklaring på den ti år lange avskogingen vi har sett nå. Hvorfor? Jo, fordi vi har hatt flere år med lave temperaturer og godt potensiale for gjenvekst uten at dette har skjedd.

I skyggen av ubudne gjester

I samarbeid med forskere fra HI og NIVA har jeg publisert studier som viser at tarebladet dekkes av ubudne gjester i løpet av den norske sommeren. De små gjestene er både dyr og alger som vokser på sukkertarens blad. Slike organismer betegnes som epifytter. (I motsetning til hva leksikon forteller deg, bruker vi ordet "epifytt" om både dyr og alger. Ordet stammer fra det greske epi som betyr på og phyton som betyr plante.) Dette høres kanskje koselig ut, men for taren byr gjestene egentlig bare på problemer. For det første blokkerer epifyttene en god del av det livsviktige sollyset, og for det andre gjør påveksten (pga økt masse) at kraftige vannbevegelser lettere skader taren. Etter en sommer med lite lys og ekstra masse å drasse på er taren rett og slett utslitt. Den dør. I tillegg gjør økte mengder slam og trådalger på bunnen at nye rekrutter utenfra sannsynligvis har vanskeligheter med å slå seg ned.
Sukkertare fullstendig dekket av epifytter (Foto: NIVA)


En gretten gammel forsker (les: gubbe) sendte i følge min kollega et brev til forvaltningsmyndigheter der han utbasunerte at man ikke trenger å være “rakettforsker” for å forstå at bortfall av tare skyldes økt havtemperatur og at ytterligere undersøkelser er sløsing med ressurser... Det er fortsatt litt uklart for meg hvor rakettforskeren kommer inn i bildet. Jeg er tareforsker, og jeg mener jeg har bevist at vi også må utforske andre hypoteser.


Kjære nye Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Regjeringer har siden 2002 (se her) uttalt at arbeid for gjenoppretting av tareskog er en prioritert sak. Det er forsåvidt bra. Likevel har forvaltningen valgt å avslutte eller kutte ned på viktige overvåkingsprogram som f.eks. Sukkertareovervåkingen og Kystovervåkingen. Er det gretne gamle gubber som har fått gehør her? Selv en rakettforsker burde kunne se at det er nødvendig å skaffe en helhetlig forståelse av tareskogene for at effektive gjenopprettingstiltak skal kunne settes i verk. Ta for eksempel en titt på dette forslaget til tiltak for å redde tareskog som ble presentert for Miljøverndepartementet (som HASTESAK) i 2010 (PDF) ( - og nå skriver vi altså 2012!)

Tarskogsdød er en økologisk tragedie, men det er en tragedie vi kanskje kan gjøre noe med! Vi kan ikke sette oss på ræva og utelukkende skylde på global oppvarming. - Nye undersøkelser tegner faktisk et litt mer nyansert bilde. Skal vi se frodig tareskoger vende tilbake til Skagerrak, er det viktig at forvaltningsmyndighetene våre ikke gir opp. Fisk frem tiltaksforslaget fra arkivet og få ut fingern! Det er lys i enden av tunnelen :-)

Hva synes dere som har lest helt hit om at et forslag til redningspakke for tareskogen bare er lagt på hylla? Jeg synes det er skikkelig teit. Enig/ uenig? Skriv gjerne i kommentarfeltet under.

14 kommentarer:

  1. Wow, this is fantastic stuff! I'm curious, do warm waters facilitate epiphyte growth as well? It could be a synergism in terms of impact. I also wonder if weaker less physically strong kelps may be more vulnerable to storm damage. Then again, I think about storm damage a lot (see my recent Global Change Biology paper). On the other hand, Witman et al have shown that Laminaria in the Gulf of Maine can be impacted by storms as well, so I see no reason why that might not happen where you are. Particularly if you combine storms + weaker kelp.

    (related note: I'd love to talk more offline about the kelp forest monitoring data you have - I'm informally trying to put together a list of kelp forest monitoring programs around the globe - slowly, for now, but I think there may be a good number of datasets to unearth...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Wow back at ya! I am truly humbled by your response - And really excited! Obviously, this is a complicated issue, but I'll try to keep the answer relatively short...

      First off: Yes, I find it plausible that warm waters, increased run-off from landmasses (both related to climate change) and high pressure on Skagerrak fish stocks may determine the impact of epiphyte fouling on kelp through synergistic effects. The amount of epiphytic ascidians (Ciona intestinalis) has been downright crazy some years, and according to Yamaguchi (1975) and others those guys definitely respond to increased temperatures (by higher reproduction and growth - but you probably know more about those things than I do...).

      Simply put, temperature and nutrients are factors that may determine the potential for epiphyte growth, while fishing pressure (among other things - probably a heap-load of interactions in play here) through cascading effects, may affect the density of epiphyte grazers acting as controlling agents. Both growth facilitation and control must be important, - I think.

      Secondly: In the events of storms, kelps that are heavily fouled (increased mass) and weak would be particularly vulnerable. That is true. Even so, the kelp Saccharina latissima grows in wave sheltered to moderately exposed areas. The few remaining S. latissima populations in Skagerrak are found in the most exposed of these areas, ie the areas that would be most affected by storm events. Furthermore, epiphytes seems more scarce in wave exposed areas than in sheltered areas...
      So, you see why I don't think this is the most important driver? :-)

      Thirdly: I'd love to stay in touch. I know there are a lot of datasets from Norwegian monitoring programmes that never get published. Quite often they are not openly accessible, which is... stupid, but we'll talk. I am all pro an open science approach! Contact me at http://www.guriandersen.com or tweet me your e-mail address. (I didn't find any contact info on your awesome blog).

      Slett
  2. Hei Guri, long time! Håper alt står bra til!

    Interessant innlegg dette, men lurer på hvilke teorier som ligger bak det jeg tolker som en økning i påslaget av epifytter? Finnes det noen teorier om dette, eller er det 'helt blankt '.

    Mvh Even Nordstrøm

    SvarSlett
    Svar
    1. Heidu! Blir du fortsatt våt bak øra innimellom?

      Takk for positiv respons. Vi har dårlig datagrunnlag for å kunne si at epifyttmengden har økt, men jeg ser det som en sannsynlig konsekvens av både høyt fiske, høyere temperatur og eutrofiering i Skagerrak over mange år. Jeg har registrert stor dødelighet hos tare (transplantert) også somre der temperaturen har vært "normal" og dødeligheten er absoultt høyest etter påslag av epifytter.

      Sukkertare har også forsvunnet fra vestlandet, men lokale marinbotanikere sier at den har kommet tilbake i løpet av de siste åra og at helsa ser ut til å være god. Forskere som har drevet med overvåking av tare sier at epifyttmengden på vestlandet ser ut til å være lavere enn i Skagerrak. Dette sammenfaller med mine egne observasjoner og kan være en forklaring på forskjellene i rekoloniseringsuksess i de to områdene. Her er det mye som bør undersøkes grundigere!

      I det tidligere nevnte forslaget til tiltakspakke ble blant annet begrensing av næringssaltutslipp fra land fremhevet. Fordi disse tiltakene kom i konflikt med akvakultur på vestlandet valset visstnok (!) Kyst- og Fiskeridep over Miljøverndepartementet og krevde at en ny ekspertgruppe skulle utrede utslipp fra akvakultur. Denne utredningen konkluderte med at effektene fra akvakultur på næringssaltmengden i en fjord var ubetydelig, - en konklusjon som mange vil bestride. Og derfor ble visstnok (!) HELE pakka stoppa.

      Nå er det slik at tiltak rettet mot akvakultur, etter det jeg forstår, uansett ikke hadde vært det mest aktuelle i Skagerrak. Jeg synes dette er mildt sagt frustrerende.

      Slett
  3. Guri, Guri...du er iferd med å i mine øyne utpekes til havets mamma...og jeg kan sove bedre om natten...har på et emosjonselt nivå mistenkt at dette er et voksende prøblem bare når jeg og datteren min boltrer oss rundt flytebrygga på Larkollen lenge. Vi har lagt merke til at tangen er ser tilsløret ut...dette forklarer saken og din henvendelse til miljøvernministeren er topp...du baserer dette på faktisk beviselig kunnskap, og jeg er optatt av det på min datter og hennes fremtids vegne...sukker er iferd med å bli menneskets store fiende også...den roter det til og skyggelegger det klare...langsiktige...takk atter en gang for ditt arbeid...og stå på!!!! Jeg følger bloggen med stort engasjement...

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, tusen takk Mona! Sukker ja... du har nok rett i at det er et samfunnsproblem slik vi bruker det i dag. Sukkertare heter forresten netteopp det fordi den produserer noen sukkerlignende stoffer. Men den smaker ikke spesielt søtt - jeg har testa.

      Slett
  4. Takk for interessant lesing om et tema som hadde fortjent mye større oppmerksomhet ut i fra hvor viktig det er!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for oppmuntrende tilbakemelding. Vi skal forsøke å fortsette å skrive om viktige ting som burde få mer oppmerksomhet.

      Slett
  5. Jeg er enig med Mona i at du er havets mamma!

    Stå på, for om ikke lenge slår du de gamle gubbete rakettforsker ned i støvlene :D

    SvarSlett
  6. Har noen fra forvaltningen svart om overvåkingsprogram som f.eks. Sukkertareovervåkingen og Kystovervåkingen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepps. De kommer med dårlige argumenter. Det vanligste er at det "sjelden kommer noe ut av slike langtidsserier". Litt merkelig innstilling når nettopp mangel på langtidsserier utpekes som det største problemet når en skal gjøre studier av biologiske samfunn i havet. - Vi vet for lite om hvordan ting har vært før. Da er det vanskelig å si om det faktisk har skjedd endringer.

      Bortfall av slike serier vil føre til at vi heller ikke har denne kunnskapen i fremtiden... Forstå logikken den som kan...!

      Slett
  7. I år har jeg observert betydelig økning i sukkertareproduksjonen ved mine dykkerturer i Lindesnes kommune. Kanskje det skyldes de kalde vintrene?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hmmm... dette var interessant!

      Jeg vet ikke om det kan skyldes vinterforhold. Generelt sett vil nok selve vintertemperaturen ha lite å si for taren. Men enkelte faktorer som ofte henger sammen med temperatur (feks. nedbørsmengde og dermed avrenning fra land) kan helt sikkert påvirke taren fra år til år.

      Når det gjelder temperaturstress er det nok sommertemperaturen som er den største utfordringen. I litteraturen hevdes det at taren har en øvre tålegrense på 23 grader. Mine studier viser imidlertid at denne tålegrensen sannsynligvis reduseres når taren får lite lys. Det er derfor jeg mistenker at epifytter kan være en viktig del av historien om sukkertareskogene som har forsvunnet fra Skagerrak. Epifytter, som slår seg ned på sommeren, blokkerer veldig mye lys (vi snakker opptil 90 %) fra taren samtidig som temperaturene er høyest.

      For å komme med noen tanker om dine observasjoner ved Lindesnes må jeg nesten vite litt mer... Når på året har du dykket der? Er det samme tid hvert år? Fikk du noe inntrykk av størrelsen på individene i år? Er området du dykker i utsatt for mye bølgeaktivitet eller strøm? Og hvor dypt er det?

      Jeg vil være svært interessert i å høre om tilstanden utover sommeren også. - Spesielt i forhold til overgroing. Si GJERNE ifra om hva du observerer dersom du skal ut igjen.

      Håper vi hører fra deg :-)

      Send meg gjerne en mail på guri . s . andersen @ gmail . com (uten mellomrom) eller skriv for all del en kommentar her. - Kult at andre får delta også.

      Slett