Djuphavet – bør det utforskast?

Ein brudefisk (Beryx decadactylus) søker tilflukt i eit djuphavskorallrev.
Alle bilete: NOAA/Wikimedia Commons

Med moderne teknologi kan vi menneske nå stadig djupare og bli stadig lengre under vatn. Forskarar kan ta prøver og utføre eksperiment i havområde på fleire tusen meters djup, i økosystem som aldri har vore i kontakt med menneske eller mekanikk. Vi har no moglegheit til å utforske det som verkeleg er «verdas siste villmark». Spørsmålet er: er det etisk forsvarleg?

Beware of the Invasive Aliens!

Arters utbredelse er begrenset av toleransegrenser for fysiske og kjemiske faktorer. Disse faktorene kan  f.eks være temperatur, saltholdighet, lys, næringssalter og bunnforhold. Noen arter har brede toleransegrenser og kan leve og reprodusere i svært skiftende omgivelser. Slike arter kan ha stor geografisk utbredelse, som for eksempel blåskjell (Mytilus edulis) og glassmaneter. Andre har snevre toleransegrenser. Disse artene kan være svært sjeldne eller kun eksistere i avgrensede områder, som for eksempel den rødlistede piggishavsreken (Sclerocrangon ferox) som kun lever i våre nordlige havområder. Tid er også en faktor som spiller inn. Selv om en art ikke finnes i et område, kan den kanskje leve der, men har ikke rukket å spre seg dit enda.