Søvnig gigantfisk, skjult predator

Foto: Nick Caloyianis

Håkjerringa (Somniosus microcephalus) er en stor hai som beveger seg utrolig langsomt (vanligvis 1,2 km/t og med en toppfart på 2,7 km/t ifølge en studie fra 2012). Med en litt slapp krepselignende passasjer karakteristisk hengende fast i øyeeplene glider den tilsynelatende søvning (derav navnet Somniousus) og uinteressert gjennom kalde, mørke vannmasser mellom massive isflak. Og den ser unektelig litt kjedelig ut sammenlignet med sine strømlinjeformede haislektninger, - men skinnet bedrar: Håkjerringas diett vitner om en råtass av en predator med jaktevner som lenge har vært ukjente. Håkjerringa gnafser nemlig i seg store mengder sel! Hvordan er det mulig for denne treigingen å fange de langt mer fartsfylte selene?

Nordens beste akvarium?

Blått på blått: Fine fargar i Atlanterhavsparken akvarium

Framleis i feriemodus? Da kan det vere fint å ta eit avbrekk frå strandstolen og utforske det Norge har å by på av turistattraksjonar. Særleg når badevêret er svært uforsutsigbart langs kysten er det greit å kunne trekke seg inn eit museum eller to. Og vi marinbiologar blir sjølvsagt ekstra begeistra om vi kan titte på livet under vatn. Berg-og-dal-baner og eventyrslott må vike - med ein blekksprut som titter på meg bak glasruta er sommerdagen perfekt!

Djuphavet – bør det utforskast?

Ein brudefisk (Beryx decadactylus) søker tilflukt i eit djuphavskorallrev.
Alle bilete: NOAA/Wikimedia Commons

Med moderne teknologi kan vi menneske nå stadig djupare og bli stadig lengre under vatn. Forskarar kan ta prøver og utføre eksperiment i havområde på fleire tusen meters djup, i økosystem som aldri har vore i kontakt med menneske eller mekanikk. Vi har no moglegheit til å utforske det som verkeleg er «verdas siste villmark». Spørsmålet er: er det etisk forsvarleg?