Sahara Forest Project - I Qatar og Jordan viser de hvordan!

Produksjon av mat, vann og energi i et integrert system som i tillegg fjerner CO2 fra atmosfæren?! Det er jo nesten for godt til å være sant, sier vi. Neida, sier Sahara Forest Project. - Både i Qatar og Jordan vil de vise hvordan!

I oktober 2011 gratulerte vi Bellona med 25-årsjubileet og postet en sak om Sahara Forest Project. I forbindelse med FNs klimamøte synes vi det er på sin plass med en liten oppdatering. Klimamøtet, COP18, holdes i Doha, Qatar.

Agurknytt: Nå er de første agurkene høstet - i Qatar! (Foto: Sahara Forest Project)

Eit smakfullt (manet)måltid?

«Mamma, kva er det til middag i dag?» roper poden på fem år i det han stormar inn med fotballskoa på. «Manetgryte,» seier du, «men sjå korleis du skitnar til kjøkkengolvet…» «Æsj! Vi hadde jo manetsalat i går! Eg vil ha pølse! Pølse pølse pølse!» Storesøster ser også opp frå iPaden med eit molefonkent uttrykk. «Tysdags-tilbod på glasmanet,» mumlar du og finn fram moppen frå hjørneskapet.

Dette kan verke som science fiction, men ifølgje ny forsking kan vi snart måtte bytte ut fiskefiletane på middagsbordet med manetar. Medieoppslag om geléaktige invasjonar og beinfiskens undergang har sjokkert sushientusiastar, medan fiskerifolk og marinbiologar diskuterer til tastaturet blir varmt: Aukar mengden manetar i hava? Og er det vi som har sendt havmiljøet tilbake til framtida?

  

Mat for mons?  (Jellyfish burger, design: D. Beck og J. Jacquet)

Klimasmart sjømat - Marinbiologenes guide til sjømatguider - del 3

Du står i butikken og klør deg i hodet. Du ønsker å være en miljøbevisst forbruker, men hva er egentlig mest miljøvennlig? Du har hørt at fisk fra frysedisk ikke er like bra som fersk fisk, men - er det alltid sånn? Og er det egentlig sånn at all fersk fisk er bra? I siste del av vår guide til sjømatguider skal vi finne ut hvilke sjømatvalg som er mest miljøvennlig. Vi skal presentere en grei liste du kan ha med i lomma eller på mobilen, og vise deg veien mot mer informasjon. Heng på!

Havforsuring og konsekvenser - vingesneglens usikre framtid

Foto: Thorbjørn Rusnes, NM i undervannfoto 2010.

I forrige uke tok Marianne for seg mekanismene bak forsuring av verdens havområder. Kort fortalt skyldes synkende pH i havet økt utslipp av CO2 til atmosfæren som til slutt fører til økt mengde karbonsyre (kullsyre) i vannmassene. Vi fikk vite at surere hav kan få alvorlige konsekvenser for en rekke organismer. Denne uka skal vi ta en nærmere titt på hvilke organismer som rammes og hvorfor...

Tapere på dypt vann

Av: Norith Eckbo
Utdrag fra en artikkel tidligere trykket i Argument #4 2010

Før vi oppdaget konsekvensene av vår moderne verden full av pestisider, elektrisk utstyr og blybensin, ble havet betraktet som en stor, umettelig søppelfylling. Løsningen på forurensning var fortynning, og havet var stort. Så stort at man trodde at alt man dumpet i sjøen kom til å bli uskadeliggjort av havets størrelse i seg selv. En naiv tankegang med fatale konsekvenser for resten av verden. I dag finner vi kvikksølv i hver eneste fisk, syntetiske forbindelser i Arktis, og ikke minst et altfor høyt nivå av CO2 i havet.

Stort kamskjell i indre Oslofjord?

Denne uka fikk vi svært interessante spørsmål fra en av våre lesere. Leseren har dykket i Oslofjorden siden 70-tallet. Under sine to siste dykk i indre Oslofjord har han overrasket observert relativt store kamskjell, noe han aldri har sett i dette området tidligere. Ut ifra størrelsesbeskrivelse og bildet han sendte Marinbiologene ser det ut til å være nettopp stort kamskjell (Pecten maximus) det er snakk om. I norske farvann er de største forekomstene av stort kamskjell registrert i Trøndelagsfylkene og Nordland. Arten er også relativt vanlig lenger sør, men da på dypt vann (>30 m).

 

Vår lesers spørsmål var:

 

Har dere hørt om lignende tilfeller?

Har denne arten nå "flyttet inn" hos oss?