Søk i bloggen

4. juli 2011

Fridtjof Nansen - Starten på en ny norsk æra

Fridtjof Nansen (1861-1930)
Skiløper, forfatter, polarforsker, jeger, zoolog, oseanograf, kunstner, politiker, diplomat, statsmann, fredsprisvinner og i en kåring i Aftenposten år 2000 valgt av leserne til århundrets viktigste mann.
I anledning Nansen-Amundsen-året (som er i år :) ) har vi valgt  en av Norges største helter fra havet, Fridtjof Nansen, som månedens tema for juli. Vi innleder med et bidrag fra Wivi i Guide Oslo. Hun gir deg en introduksjon til denne beundringsverdige mannen. God lesing!

Tekst av:
Wivi Grønvold Andersen
Guide Oslo – Autoriserte Guider DA

På ski over Grønland

Med et mannskap på 5 startet Fridtjof Nansen i 1888 sin første ekspedisjon på ski over Grønland, med følgende motto:
"...kun fremad ordren ville lyde: Døden eller Grønlands vestkyst."

Motivene for ferden var nok flere, den ville gi informasjon om hvordan forholdene var under istiden i Europa og det ville være en sportslig bragd å krysse ca 600 km over Grønlandsisen. Mange vitenskapsmenn på den tiden mente at Grønland ikke kunne være fullstendig dekket av is, men at det fantes grønne oaselignende områder i innlandet. Nansen hadde ingen tro på dette, og ønsket nok å bevise at han hadde rett. Flere hadde forsøkt å krysse Grønland på ski, men alle hadde mislyktes. I følge Nansen fordi de hadde begynt i vest for å gå østover. Grønlands bosetting var på vestkysten, og dermed ble det for enkelt å gjøre vendereis til tryggere forhold når motgangen ble for stor. Fra den ubebodde østkysten, som var Nansen-ekspedisjonens utgangspunkt, måtte de satse alt på å komme frem. ”Jeg har alltid syntes at den lovpriste retrettlinjen er en felle for folk som ønsker å nå sine mål” uttalte Nansen en gang.

Ekspedisjonen lyktes i å komme fram (se kart her). De brukte 6 uker på å krysse innlandsisen uten å finne grønne skoger eller oaser underveis. Deltakerne overvintret på Grønland i påvente av komme med på et skip tilbake til Norge. Du kan lese hans egen beskrivelse av turen i På ski over Grønland (1890). Under oppholdet fikk de kontakt med inuitter, som lærte dem mye om kajakker, roing og overlevelse under ekstreme forhold. Dette viste seg å være nøkkelen til suksess i ekspedisjonene som skulle komme. Bruk av pesker, kommager, finnsko og sennegress som klær og fottøy lærte forøvrig Nansen av samisk befolkning.

Marsjen over innlandsisen. Grønland, august-september 1888.
Fotograf: Fridtjof Nansen / Eier: Nasjonalbiblioteket
30.mai 1889 kom ekspedisjonen tilbake til Kristiania og ble hilst velkommen av hundrevis av båter i Oslofjorden. En forsmak på den elleville feiringen og den betydningen Fridtjof Nansen og hans bragder ville få for det norske folk.

På vei til noe stort

Lille Fridtjof ble født 10. oktober 1861 på Store Frøen i Vestre Aker (nå Oslo). Han ble tidlig opptatt av friluftsliv og sport som ski og skøyter. Han var så interessert i å delta i Holmenkollrennenes forløper (Husebyrennene) at han i 1884 tok tog fra Bergen til Voss, for så å gå 360 km på ski fra Voss til Kristiania for å delta.
F. Nansen ved mikroskopet på Bergens Museum mens han forsket i nerveanatomi, Bergen, 1887.
Fotograf: Joh. v. d. Fehr / Eier: Nasjonalbiblioteket
Nansens illustrasjoner
Etter examen artium i 1880, valgte han å studere zoologi. Han skrev sitt doktorgradsarbeid i Bergen, om oppbyggingen av ryggmarg og sentralnervesystem hos amphioxus og myxine (slimål). Dette var et viktig bidrag for forskning om nervecellenes kontaktpunkter (synapser). Hans kunstneriske dimensjon kom fram da han tegnet sine funn rett inn på litografisk stein. Han fullførte doktorgraden sin i det samme året som han startet ekspedisjonen på ski over Grønland.

Nansen bygget på erfaringene fra denne første ekspedisjonen, da han planla den neste store ekspedisjonen.

Fram-ferden 1893-1896

Bakgrunnen for Fram- ekspedisjonen var Nansens hypotese om at ”...der går en havstrøm etsteds mellom polen og Franz Josefs land fra det sibirske ishav mot den grønlandske kyst.” Dette bygget han på konkrete observasjoner av vrakrester, mudder med kiselalger og drivtømmer. Nordpolen ble det nye målet.

Nansen mente at et skip egnet for en polar ekspedisjon måtte være ”så lidet og så sterkt som mulig, det skal netop være stort nok til at rumme kulforsyning og proviant for 12 mand i 5 år.”

"Fram" i isen, Polhavet, mars 1895.
Fotograf: Fridtjof Nansen / Eier: Nasjonalbiblioteket
Skipskonstruktør Colin Archer i Larvik påtok seg oppdraget å konstruere og bygge båten. Skutas egenskaper i forhold til å tåle belastningen av de voldsomme ismassene ble vektlagt mer enn selve seile-egenskapene. Båten ble 39 meter lang og 11 meter bred, så behagelig ble sjøferden ikke. Båten var konstruert nærmest som et egg og slingret veldig for motor, men beviste sine egenskaper i isen under den lange innfrysingen i Polhavet, der den ikke ble skrudd ned med isen, men holdt seg over. Navnet på båten ble holdt hemmelig før sjøsettingen 26.oktober 1891. FRAM skulle den hete, et genialt navnetrekk som mer enn noe annet beskrev Nansens visjoner.

Fridtjof Nansen planla kostholdet nøye. For å unngå mangelsykdommer som skjørbuk (C-vitaminmangel) og beriberi (B-vitaminmangel) måtte maten være variert og riktig sammensatt. Han rådførte seg med eksperter på forhånd om utvalg og konservering av provianten. I et foredrag i Geografisk selskap uttalte han: ….”Fullstendig mangel på fersk proviant tror jeg dessuden ikke det vil være i de farvande vi  kommer til at bereise, isbjørner og sæle kan vi sikkert gjøre regning på at finde langt mot nord, om ikke lige til polen. Nævnes kan også, at havet sikkert inneholder en masse smådyr, som må kunne tjene som føde i nødsfall” Nansen planla proviant for 5 år for denne turen, og besetningen ble såpass fete under deler av ekspedisjonen, at de ble pålagt mosjon (se også faktaboksen nederst).

Fram kom ikke til Polpunktet, og havstrømmene drev ikke slik Nansens hadde forestilt seg før han dro. Nansen bestemte seg for å forsøke å nå punktet på en egen ekspedisjon fra båten, sammen med Hjalmar Johansen og noen hunder. De gikk på ski, brukte sleder og laget kajakker til fremkomstmiddel. De strandet til slutt på Franz Josefs land, og overlevde for det meste på bjørnekjøtt. Heldigvis ble de funnet av ”en tilfeldig forbipasserende”, en britisk ekspedisjonsleder ved navn F.G. Jackson, over et år etter at de forlot skuta.

Var ferden forgjeves?

St. Hans dagen 1893 startet ferden mot Nordpolen fra Kristiania. Det skulle litt over 3 år før skuta med mannskap vendte tilbake 9.september 1896. Båten ble møtt av småbåter langs hele kysten, og det var folkefest i Kristiania 3 hele dager til ende. Kong Oscar 2. inviterte til fest, Bjørnstjerne Bjørnson talte, og Nansen viste vei for nasjonen FRAM mot et selvstendig Norge.

De vitenskaplige analysene ble publisert i 6-binds verket The North Polar Scientific Results og dannet basis for senere forskning i arktiske strøk. Nansen regnes som en grunnlegger av oseanografisk forskning. Han ble professor i zoologi i 1897 og i oseanografi i 1908 ved Det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania.

Århundrets nordmann
Fridtjof Nansen bygget seg et navn og et rykte innenfor oppdagelser og ekspedisjoner, som han siden brukte til sitt diplomatiske og humanitære virke. Han fikk Nobels Fredspris i 1922 for sin humanitære innsats for flyktinger i Europa etter 1.verdenskrig. Når jeg følger mannen fra den spede starten av karrieren, som kanskje begynte på en skitur fra Voss til Kristiania i 1884, gjennom pionerarbeider innen marinbiologi og oseanografi og frem til en fantastisk innsats innen humanitært arbeid blir jeg fylt av beundring. Hedersbetegnelsen Århundrets Nordmann er virkelig en passende tittel for en person med så mange talenter.

Faktaboks
Utvalget ombord på Fram besto av hermetisert kjøtt og fisk, tørket fisk, tørkede og hermetiske poteter, tørkede grønnsaker, syltetøy og marmelade. De hadde med brød, smør, tørkede supper, kondensert melk og mel til brødbaking. Til drikke hadde de kaffe, sjokolade og te, samt bokkøl (siden Ellef Ringnes var en av bidragsyterne til ekspedisjonen).
Et eksempel, som riktignok ikke er hverdagsmenyen, er menyen fra 1.juledag 

Oksehalesuppe
Fiskepudding med poteter og rørt smør
Reinstek med petites pois, snittebønner, poteter og tyttebærsyltetøy
Moltegrøt med fløtemelk
Kransekake og marsipan
Til kaffen ble det servert ananaspai, honningkake, vaniljekranser, kokosmakroner, søsterkake, fikener, rosiner og mandler.

Kilder:
Store Norske Leksikon
Wikipedia
Kåre Berg: Polarheltene, norske pionerer i Arktis og Antarktis
Frammuseet

Videre lesning: 
Leif Østby: Fridtjof Nansen som kunstner

Se også:
Nobels Fredssenter
Skimuseet

3 kommentarer:

  1. Jeg vet nå hva jeg skal spise på første juledeg!

    SvarSlett
  2. Ananaspai! Høres kjempegodt ut!

    SvarSlett
  3. Utrolig artig at de måtte pålegges mosjon under ekspedisjonen!

    SvarSlett