Ny hjemmeside!

Marinbiologene har fått ny hjemmeside! Med ny hjemmeside følger også ny blogg :-)

Bloggen du leser nå vil fortsatt være her, men nye innlegg postes på denne siden: http://marinbiologene.no/blogg

Send oss gjerne tilbakemeldinger på: http://marinbiologene.no/kontakt

På tokt i Barentshavet

Tokt er noko sjørøvarar reiser på når dei er svoltne på gull og eventyr. Men marinbiologar reiser også på tokt, og det er både arbeid og eventyr! Det er på tokt vi samlar inn prøver frå havet, som vi kan analysere og tolke resten av året, til havet kallar igjen. I september i år fekk eg vere med på eit ekte havtokt for første gang. Les reisebrevet mitt frå Barentshavet, og oppdag kva som skjuler seg på den spennande Bjørnøya! Kast loss!

Utsikt mot G.O. Sars frå Bjørnøya.

Søvnig gigantfisk, skjult predator

Foto: Nick Caloyianis

Håkjerringa (Somniosus microcephalus) er en stor hai som beveger seg utrolig langsomt (vanligvis 1,2 km/t og med en toppfart på 2,7 km/t ifølge en studie fra 2012). Med en litt slapp krepselignende passasjer karakteristisk hengende fast i øyeeplene glider den tilsynelatende søvning (derav navnet Somniousus) og uinteressert gjennom kalde, mørke vannmasser mellom massive isflak. Og den ser unektelig litt kjedelig ut sammenlignet med sine strømlinjeformede haislektninger, - men skinnet bedrar: Håkjerringas diett vitner om en råtass av en predator med jaktevner som lenge har vært ukjente. Håkjerringa gnafser nemlig i seg store mengder sel! Hvordan er det mulig for denne treigingen å fange de langt mer fartsfylte selene?

Nordens beste akvarium?

Blått på blått: Fine fargar i Atlanterhavsparken akvarium

Framleis i feriemodus? Da kan det vere fint å ta eit avbrekk frå strandstolen og utforske det Norge har å by på av turistattraksjonar. Særleg når badevêret er svært uforsutsigbart langs kysten er det greit å kunne trekke seg inn eit museum eller to. Og vi marinbiologar blir sjølvsagt ekstra begeistra om vi kan titte på livet under vatn. Berg-og-dal-baner og eventyrslott må vike - med ein blekksprut som titter på meg bak glasruta er sommerdagen perfekt!

Djuphavet – bør det utforskast?

Ein brudefisk (Beryx decadactylus) søker tilflukt i eit djuphavskorallrev.
Alle bilete: NOAA/Wikimedia Commons

Med moderne teknologi kan vi menneske nå stadig djupare og bli stadig lengre under vatn. Forskarar kan ta prøver og utføre eksperiment i havområde på fleire tusen meters djup, i økosystem som aldri har vore i kontakt med menneske eller mekanikk. Vi har no moglegheit til å utforske det som verkeleg er «verdas siste villmark». Spørsmålet er: er det etisk forsvarleg?

I dag skal vi feire verdens havdag

Slående vakker havutsikt fra highway 1 i Big Sur i Califorinia (foto: Marianne)

I dag er det World Oceans Day! I dag skal det feires! Vi tipser deg om tre viktige ting du kan gjøre for havet. Ikke bare i dag, men hver dag. Vær med å bidra til at verdens hav beholder sitt fantastiske dyreliv i framtiden. Vil du gjøre enda mer, har du vunnet våre hjerter for alltid! Og ikke minst, vi har lagt ut årets hav-spilleliste på Spotify, for å sette deg i rett stemning. Ha en strålende havdag!

Transvestitter, kjønnsskifte og hjemmeværende menn

 

Den territorielle grønngylthannen

Ja, du leste riktig. Selv om dette ikke handler om mennesker, men om leppefiskene, en gruppe fisk som nå har blitt et av oppdrettsnæringens mest betrodde våpen mot lakselus. Og bak det fargerike og uskyldige utseendet skjuler det seg en skitten hemmelighet eller to…

Nasjonal strandryddedag på lørdag

Sel er naturlig nysgjerrige dyr og er derfor svært utsatt for å sette seg fast i søppel.

Bli med og rydd en strand lørdag 27.april! Hold Norge rent arrangerer nasjonal strandryddedag. Marinbiologene.no skal selvfølgelig delta. Bli med du og! Meld deg og vennene dine på her. Marinbiologene gir deg noen gode grunner til hvorfor vi trenger å rydde kysten vår.

You're gonna need a bigger boat...

Den legendariske og litt private hvithaien (foto: Wikipedia)

Siden vi nordmenn helst lar oss underholde av skrekk og mysterier i påsken, byr vi på et innlegg om havets mest fryktede og litt mystiske fisk, nemlig hvithaien. Som hovedrolleinnehaver i "Haisommer" har hvithaien skylda for at noen av oss, i evig tid, vil være skvetne badegjester. (Selv på våre egne breddegrader, hvor den ikke finnes). Hvithaien er en fabelaktig jeger og kan lukte blod på 5 kilometers avstand. Les mer hvis du tør...

Blekkspruten - ingen over - ingen ved siden!









Verdens kuleste bløtdyr er blekkspruten. De er mystiske, intelligente og mestere i kamuflasje. De finnes i alle hav og ved alle dyp. Noen er små som en fingernegl og de aller største, kjempeblekkspruten, kan bli over 13 meter lang. Blekkspruten har vært i havet i over 500 millioner år! Den har dermed hatt godt med tid til å utvikle fantastiske evner innen kamuflasje og kommunikasjon. Lær mer om den fantastiske blekkspruten!

I akvariet i Seattle bor blekkspruten Rain av arten Giant Pacific Octopus (Enteroctopus dofleini).

Frisk som ein fisk

Ein frisk gladlaks (Alle bilete: Wikimedia Commons)

Sjømat er kjernesunt. Vi knaskar omega-3 for eit sterkare hjarte, og tunfisk er favoritten til treningsnarkomane som vil bygge musklar. Samtidig kjem stadig meir av sjømaten frå akvakultur, ei næring som er langt frå sjukdomsfri. Villaksen er truga av lakselus, og oppdrettsnæringa får skulda. Men er det oppdrettslaksen som er verkebyllen? Og kor frisk er eigentleg ein fisk?

Sahara Forest Project - I Qatar og Jordan viser de hvordan!

Produksjon av mat, vann og energi i et integrert system som i tillegg fjerner CO2 fra atmosfæren?! Det er jo nesten for godt til å være sant, sier vi. Neida, sier Sahara Forest Project. - Både i Qatar og Jordan vil de vise hvordan!

I oktober 2011 gratulerte vi Bellona med 25-årsjubileet og postet en sak om Sahara Forest Project. I forbindelse med FNs klimamøte synes vi det er på sin plass med en liten oppdatering. Klimamøtet, COP18, holdes i Doha, Qatar.

Agurknytt: Nå er de første agurkene høstet - i Qatar! (Foto: Sahara Forest Project)

På litterær kvalsafari - eit marint boktips

Knølhvalen (Megaptera novaeangliae) er med sine akrobatiske evner ein publikumsfavoritt på kvalsafari. Boka Leviathan, or The Whale går under overflata og fortel historia om forholdet mellom mennesket og kvalen. Foto: Wikimedia Commons

Den britiske journalisten og forfattaren Philip Hoare er hekta på havet. Kvar dag går han ned til stranda for å stirre ut mot horisonten, og så ofte han kan legg han på svøm mellom bølgjene. Mest av alt er Hoare opptatt av kvalar, og i boka Leviathan, or, The Whale blir vi tatt med på reise inn i denne altoppslukande undervassverda. 

Undervannsstøy - den nye forurensningen

Lydbølger kan være støy.
Har bølgene kort avstand mellom bølgetoppene (høy frekvens), hører vi en lysere tone.
Lyden blir høyere hvor større bølgen (amplituden) er.

Vann er et ypperlig medium for transport av lyd. Lyd fra propeller, bygging av undervannskonstruksjoner, seismikk, ekkolodd og sprengning bidrar til støy under havoverflaten. Dette kan føre til hørselsskader, kamuflering av lydsignaler mellom dyr, endret adferd og stress hos særlig fisk og marine pattedyr. Undervannsstøy er den "nye" forurensningen.

A Sea Side Shag - sexsjokk fra havet

Sommertid er agurknytt-tid, og hva er bedre enn å piffe opp late sommerdager med sjokkerende sexnyheter? Marinbiobloggen tar deg derfor denne gangen med under vann for et sniktitt under dyna hos tre svært ulike dyregrupper: hai, hval og rur. Forførende sang, jomfrufødsler og verdens største penis - i havet er ingenting umulig!

Kosestund hos kutlinger av arten Valenciennea strigata.  
Foto: Science Photo Library

Eit smakfullt (manet)måltid?

«Mamma, kva er det til middag i dag?» roper poden på fem år i det han stormar inn med fotballskoa på. «Manetgryte,» seier du, «men sjå korleis du skitnar til kjøkkengolvet…» «Æsj! Vi hadde jo manetsalat i går! Eg vil ha pølse! Pølse pølse pølse!» Storesøster ser også opp frå iPaden med eit molefonkent uttrykk. «Tysdags-tilbod på glasmanet,» mumlar du og finn fram moppen frå hjørneskapet.

Dette kan verke som science fiction, men ifølgje ny forsking kan vi snart måtte bytte ut fiskefiletane på middagsbordet med manetar. Medieoppslag om geléaktige invasjonar og beinfiskens undergang har sjokkert sushientusiastar, medan fiskerifolk og marinbiologar diskuterer til tastaturet blir varmt: Aukar mengden manetar i hava? Og er det vi som har sendt havmiljøet tilbake til framtida?

  

Mat for mons?  (Jellyfish burger, design: D. Beck og J. Jacquet)

Sørvis?? Det er havet det!

Tareskogen er et gjemmested for fiskeyngel som skjuler seg for predatorer.
Dette er en økosystemtjeneste som næringsnettet yter godt av. (Foto: Stein Fredriksen)

Takket være havet vasser Norge i penger og velstand. Det er store verdier som håves inn fra fiskeoppdrett og fiskeri (46 milliarder kroner for 2010 i følge Statistisk sentralbyrå). Mer enn 40 år med olje- og gassproduksjon har gitt staten Norge svimlende 900 milliarder kroner. Men hva med andre verdier som havet gir oss? Hva er du villig til å betale for en kajakktur en varm sommerkveld eller opplevelsen av å kjenne mykt kjerringhår (en tangart hvis du ble usikker -  Desmarestia viridis på latin) kile deg mellom tærne i det du skal legge på svøm? Det er verdens havdag i dag (World Oceans day). Vi feirer med et innlegg om økosystemtjenester. Bildene er hentet fra vårt bildegalleri.

Økoturisme: Grøn glede eller business as usual?

Av: Kristina Øie Kvile

Mange tar turen nordover på Bali 
for ein meir fredeleg ferie i øko-stil.

Turisme er big bisniss. Det er nesten ikkje til å fatte, men turistindustrien er faktisk større enn kjemper som olje-, bil- eller matproduksjon globalt. I følgje Verdas Turistorganisasjon (UNWTO) nærmar talet internasjonalt reisande seg éin milliard, eit globalt reisefølgje som i 2010 la igjen den nette sum av rundt 919 milliardar amerikanske dollar! For mange utviklingsland utgjer dette ein svært viktig del av økonomien. 

Det store trekkplasteret i Komodo 
er denne kjempen.
Komodo-dragen kan bli opptil
3 meter lang!

I Indonesia, der eg sjølv har vore på reisefot dei siste månadane, er tettleiken av turistar høgst på Bali, noko som har gjort øya til ein av dei rikaste regionane i landet. Dei fleste som besøker Bali held seg sørpå, i området kjend for kvite sandstrender, surfebølgjer, billige restaurantar og hordar av festglade, solbrente utlendingar. Tar du derimot turen nordover kan du framleis møte ein relativt (med trykk på relativt) urørt del av Bali. Her er ein annan type turisme i vekst, med meditasjon, turgåing og ”ekte opplevingar” i fokus. Økoturisme er i vinden, og stadig fleire turistoperatørar satsar på naturopplevingar, meditasjon, øko-mat og den perfekte solnedgang, i ekte Eat Pray Love-stil.

Det er mogleg å møte kjemper under vatn også. Her prøver forfattaren å symje i takt med ei djevelrokke.

Din innsats teller - 2012

Her hos oss i Marinbiologene er det to spesielt viktige ting som skjer i løpet av helga og utover sommeren

1. Vi skal rydde søppel ved Sjøstrand på Nesodden. Dette skjer på Strandryddedagen den 5. mai.
   Les mer om prosjektet "Rydd en Strand" her
2. Vi arrangerer fotokonkurranse med temaet Marin Forsøpling

Tareskog, ubudne gjester, gretne gamle gubber og lys i enden av tunnelen

Frisk sukkertareskog (Foto: NIVA)

Gjennom ti år har Sør-Norge vært rammet av en økologisk krise. Krisen er relativt lite omtalt fordi den foregår under vann. Da jeg satte igang med mitt PhD-prosjekt ble jeg overrasket over endel negative responser. Blant annet ble jeg fortalt at mitt prosjekt var idiotisk bruk av ressurser. Etter fire års arbeid kan jeg bestemt si at de tok feil.